Jobbstress

Jobbstress kan ha en betydelig innvirkning på både kroppen, tankene, følelsene og atferden vår, og symptomene kan være forskjellig fra person til person. Fysiske plager er blant de vanligste tegnene på jobbstress, som for eksempel tretthet, hodepine, muskelspenninger (spesielt i nakke og skuldre) og mageproblemer. I tillegg kan stress føre til hjertebank, svimmelhet og søvnforstyrrelser, som kan gjøre det enda vanskeligere å fungere i hverdagen. Disse fysiske symptomene kan være kroppens måte å varsle deg på at du er utsatt for belastning og at du trenger å roe ned.

Jobbstress kan medføre bekymring, irritabilitet, nedstemthet og konsentrasjonsvansker. Det er vanlig å føle en økt grad av utilstrekkelighet eller en følelse av at man ikke mestrer kravene som stilles. Mange kan oppleve redusert selvfølelse og selvtillit, og at de ikke har like stor tro på seg selv. Motivasjonen for å utføre arbeidsoppgaver kan avta, og at det kan være vanskeligere å finne glede på jobb. Når stressnivået blir for høyt, kan dette også gå ut over atferden, ved at man for eksempel trekker seg tilbake sosialt, endrer vaner rundt mat og søvn, nedprioriterer selvivaretakelse eller tyr til alkohol for å mestre stresset.

Langvarig jobbstress uten tilstrekkelig hvile og restitusjon kan ha alvorlige konsekvenser. Uten tilstrekkelig mestring kan stress utvikle seg til utbrenthet, en tilstand hvor både kropp og sinn er overbelastet. Utbrenthet kan føre til en total mangel på energi, overskudd og motivasjon, og i alvorlige tilfeller kan det ta lang tid for å komme seg. Det er derfor viktig å være oppmerksom på symptomene på jobbstress og søke støtte eller gjøre nødvendige endringer før det utvikler seg til noe mer alvorlig.

Jobbstress kan ha mange ulike årsaker, ofte i kombinasjon. Høyt arbeidspress og tidspress er en vesentlig stressfaktor, spesielt når arbeidsmengden er stor og fristene er korte. Følelsen av å stadig være på etterskudd kan føre til en nærmest konstant opplevelse av tidspress og utilstrekkelighet.

Uklare forventninger og rolleuklarhet kan også bidra til stress, særlig hvis det er usikkerhet rundt hva som forventes, eller hvis det stilles motstridende krav fra ulike parter. I tillegg kan mangel på kontroll over egne arbeidsoppgaver eller beslutninger skape en følelse av maktesløshet.

Dårlig arbeidsmiljø og konflikter på arbeidsplassen er også en betydelig belastning. Spenninger med kolleger eller en krevende leder kan gjøre arbeidshverdagen stressende og lite forutsigbar. Mangel på sosial støtte fra kolleger og ledere kan forsterke denne belastningen, da sosial støtte og tilhørighet ofte er avgjørende for at vi trives på jobb.

Mange stiller også høye krav til seg selv og har et konstant behov for å prestere på topp. Perfeksjonisme og frykt for å gjøre feil kan føre til vedvarende stress. Når jobb og fritid ikke er balansert, og det blir lite tid til hvile og sosiale aktiviteter, kan stresset forsterkes ytterligere.

Selv om vi ikke alltid kan fjerne stresskildene, finnes det flere tiltak som kan bidra til å redusere belastningen og skape en bedre balanse i arbeidshverdagen:

• Lytt til kroppens signaler: Hvis du merker at du er konstant sliten, har kortere lunte eller har problemer med å konsentrere deg, er det viktig å ta disse tegnene på alvor. Kroppen gir ofte beskjed når belastningen blir for stor, og ved å lytte tidlig kan du forebygge at stresset utvikler seg til utbrenthet.

• Sett tydelige grenser: Mange som opplever jobbstress, har en tendens til å si ja til for mye. Det kan være nyttig å bli mer oppmerksom på dine egne grenser og øve deg på å si nei til oppgaver som overstiger kapasiteten din. Tydelige grenser mellom jobb og fritid er også viktig – unngå å svare på e-poster eller tenke på arbeidsoppgaver når du har fri dersom det ikke er ytterst nødvendig.

• Prioriter pauser og restitusjon: Korte pauser i løpet av arbeidsdagen kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten. Det kan være så enkelt som å reise deg og strekke på deg, ta noen dype pust eller gå en liten tur i frisk luft.

• Senk kravene til deg selv: Hvis du ofte føler at du må prestere på et høyt nivå i alle oppgaver, kan det være viktig å reflektere over hvilke forventninger du stiller til deg selv. Noen oppgaver krever kanskje perfeksjon, mens andre kan gjøres "godt nok" uten at det påvirker sluttresultatet negativt. Hvor kan du senke kravene?

• Skill mellom hva du kan kontrollere og hva du ikke kan: Mange bruker mye energi på å bekymre seg for ting de ikke har innvirkning på. Prøv å identifisere hvilke aspekter av jobben du faktisk kan påvirke, og fokuser energien din der.

• Ta vare på kroppen din: Fysisk aktivitet, nok søvn og et balansert kosthold kan hjelpe kroppen med å håndtere stress mer effektivt. Selv små endringer, som å gå en tur, gjøre enkle tøyeøvelser eller spise regelmessig, kan ha stor innvirkning på hvordan du føler deg.

• Lær deg teknikker for stressmestring: Mindfulness, pusteteknikker og avspenningssøvelser kan hjelpe deg med å redusere stressnivået og øke tilstedeværelsen i hverdagen.

• Ta opp situasjonen på arbeidsplassen: Hvis du opplever høyt stressnivå eller overbelastning, kan det være nyttig å ta en samtale med lederen din om mulige tilpasninger. Mange kvier seg for å gjøre dette av frykt for å virke svake, men åpenhet kan gjøre det lettere å finne løsninger. Kanskje kan arbeidsmengden justeres, ansvarsområder tilpasses eller forventninger klargjøres. Om nødvendig kan en sykemelding eller gradert sykemelding være et viktig tiltak for å få tid til restitusjon.

• Snakk med noen om hvordan du har det: Det kan være en venn, kollega, leder eller en profesjonell samtalepartner. Å dele hvordan du har det kan gi verdifulle perspektiver og støtte.

Jobbstress er en naturlig del av arbeidslivet, men dersom stresset blir så overveldende at det påvirker din evne til å fungere i hverdagen eller reduserer livskvaliteten din vesentlig, kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Psykologene i Eyr kan tilby støtte og veiledning i arbeidet med selvhjelpsprogrammet. Gjennom videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy kan vi tilby rask hjelp og oppfølging uavhengig av hvor du befinner deg. Med kontinuerlig tilgang til selvhjelpsprogrammet kan du selv velge når det passer best for deg å jobbe med programmet.

I løpet av en videokonsultasjon vil vi lytte til dine utfordringer med jobbstress og hjelpe deg med å forstå egne tanker, følelser og reaksjoner. Faglig fundert veiledning og god informasjon kan være avgjørende for å mestre stresset og finne tilbake til balansen i hverdagen.Vi kan også gjøre deg oppmerksom på andre hjelpetilbud og tiltak som kan være relevante for deg, samt eventuelt hjelpe deg med henvisning dersom det er behov for det.

Selvhjelpsprogrammet kan også gjennomføres uten oppfølging av psykolog, slik at du kan arbeide med programmet i ditt eget tempo.