Nikotinavhengighet

Nikotinavhengighet kan være vanskelig å bryte av flere grunner. Hjernen vår er programmert til å søke etter umiddelbar belønning og å unngå ubehag. Nikotin påvirker hjernens dopaminsystem, som er sterkt knyttet til belønning og motivasjon. Når du bruker snus eller røyker, frigjøres store mengder dopamin, som gir en følelse av eufori eller velvære. Dette gjør at hjernen assosierer nikotinbruk med umiddelbar belønning. Når du slutter med nikotin, opplever hjernen et "tomrom" fordi den ikke får den umiddelbare belønningen, og dette kan gi et sterkt sug etter nikotin. Også kroppen reagerer på den plutselige nedgangen i nikotin, noe som kan føre til fysiske abstinenssymptomer som irritabilitet, uro, søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, og økt appetitt. For å unngå disse symptomene, fortsetter mange å bruke nikotin.

Nikotinbruk blir fort en vane, og hjernen lærer seg å koble nikotin til bestemte situasjoner, for eksempel en snus etter mat eller en røyk i kaffepausen på jobb. Hjernen foretrekker stabilitet og forutsigbarhet, og et forsøk på å bryte vanene kan skape stor motstand og ubehag. Hjernen vil kunne utløse sug automatisk når du er i en situasjon assosiert med nikotin. Siden hjernen er innstilt på å unngå ubehag, så kan den friste deg til å bruke nikotin som en effektiv og rask løsning på å unngå ubehaget. Hjernen er videre programmert til å jakte på umiddelbare belønninger fremfor langsiktige fordeler. Når du slutter med nikotin, blir belønningen for innsatsen mer abstrakt og langsiktig. Det kan ta tid før du merker positive helsegevinster som mer energi, bedre søvn eller lavere risiko for sykdom.

Mange mennesker bruker nikotin for å håndtere følelser som stress, tristhet, angst eller glede - kanskje til og med uten å tenke over det. Nikotin kobles over tid til å håndtere følelser, for eksempel å ta en røyk når du kjenner deg tom og trist, eller en snus når du skal slappe av. Når du da prøver å slutte, kan du oppleve at det er vanskelig å håndtere følelsene uten nikotin som en slags "trøst" eller “boost”, avhengig av hvilken funksjon nikotin har hatt. Hjernen kan dermed reagere med ekstra sterkt sug når du kjenner deg emosjonelt aktivert og kunne trengt nikotin for å håndtere følelsene. Dette kan gjøre at du havner i en ond selvforsterkende sirkel, der nikotinen skaper ubehag når du ikke inntar den (ved abstinenser, assosiasjoner og sug) og du må fortsette å ty til nikotin for å lindre stress, ubehag og vanskelige følelser.

Disse faktorene jobber sammen og gjør det utfordrende å slutte, men med bevissthet og riktige strategier kan avhengigheten brytes!

• Finn motivasjon: Tenk gjennom hvorfor du ønsker å slutte. Ønsker du bedre økonomi, bedre helse, mer energi, eller å ikke være avhengig lenger? Skriv det ned eller ha det i bakhodet som en påminnelse når det blir krevende.

• Sett deg en sluttdato: Bestem deg for et tidspunkt du ønsker å slutte på, gjerne 2-4 uker frem i tid. Tenk gjennom om du ønsker å redusere nikotinbruken gradvis frem mot sluttdatoen eller å slutte brått, avhengig av hva som føles riktig for deg.

• Søk støtte: Fortell venner eller familie at du slutter, slik at de kan støtte og motivere deg. Du kan også delta i en støttegruppe eller få hjelp og veiledning fra helsepersonell.

• Kartlegg triggere: Identifiser triggerne som gir deg nikotinsug. Når er du mest tilbøyelig til å ta deg en snus eller røyk? Triggerne kan være blant annet situasjoner, aktiviteter, følelser eller kroppslige fornemmelser (sulten, trøtt, sliten). Tenk gjennom hvordan du kan håndtere triggerne på en alternativ måte.

• Ha alternative strategier klare: Bytt ut vanen med noe annet. Nye strategier kan for eksempel være å gå en tur, ta en tyggis, trene, drikke vann, spise grønnsaker, ringe en venn eller puste dypt. Ha alternativene så lett tilgjengelig som mulig.

• Bruk av nikotinhjelpemidler: Bruk av nikotinerstatning i form av spray, plaster, tyggegummi eller tabletter kan bidra til å dempe abstinenssymptomene, samtidig som det gjør at kroppen venner seg til lavere nikotinivåer over tid.

• Belønn deg selv: Sett opp små belønninger for hver uke eller måned du klarer deg uten nikotin. Mange finner god hjelp i å sette av pengene de vanligvis ville brukt på røyk eller snus. Eller kanskje kan du unne deg noe du har hatt lyst på lenge?

• Hold ut og vær tålmodig: Husk at abstinensene er verst i starten, og vil avta med tiden. Heller ikke suget varer evig - det varer som regel maks 5-10 minutter før det går over. Minn deg selv på hvorfor du vil slutte. Vær tålmodig og raus med deg selv. Og ikke gi opp dersom du skulle ha et tilbakesteg eller to.

Psykologene i Eyr kan bidra med støtte og veiledning dersom du opplever å stå litt fast i din egen endringsprosess. Vi kan tilby både støttesamtaler og lengre behandlingsforløp basert på dine behov.

Videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy som arbeidsform innebærer at vi kan yte hjelp og oppfølging uavhengig av geografi og uten lang ventetid.

I løpet av en videokonsultasjon vil vi lytte til det du opplever som problematisk, og hjelpe deg til bedre forståelse av egne tanker, følelser og handlinger. Sammen kan vi utforske hva som bidrar til å opprettholde utfordringene dine, og hjelpe deg med å identifisere uhensiktsmessige mestringsstrategier og barrierer for endring. Vi vil kunne gi deg råd om konkrete tiltak som vil kunne bedre situasjonen din.

Vi kan også gjøre deg oppmerksom på andre hjelpetilbud og tiltak som vil kunne være tilgjengelige og aktuelle for deg, samt eventuelt hjelpe deg med henvisning der det måtte være behov for det.