Angst & bekymring

Det å bli overveldet av angst er ubehagelig og kan kjennes som en kroppslig opplevelse.

I tillegg til den subjektive, psykiske angstopplevelsen, utløser deler av det autonome nervesystemet vårt en rekke prosesser som påvirker bl.a. sansene, hjerterytme, pust, motorikk og svetteutskillelse.

Om du er på skogstur og møter et vilt dyr, vil disse prosessene kunne hjelpe deg med å unngå eller overleve et angrep. Men blir du engstelig fordi du skal holde en presentasjon eller tale til en forsamling, kan det som altså er en helt naturlig angstrespons tvert imot være til hinder og utvikle seg til et stort problem. Plutselig kan du kjenne hjertet hamre og at du skjelver, gisper etter pusten, blir varm, rødmer, svetter, får tunellsyn og hører en distraherende pipelyd i hodet. Du greier ikke tenke klart eller gjennomføre det du skal.

En angstlidelse er preget av en lavere terskel for at slike reaksjoner utløses, og at reaksjonen oppleves som ute av kontroll. Opplevelsen kan forveksles med at det er noe kroppslig galt (f.eks. hjerteinfarkt eller slag) og man kan få tanker om at man holder på å bli gal eller kommer til å dø. Man kan lett utvikle en sekundær "angst for angsten" og begrense seg for å unngå nye anfall.

Panikklidelse kjennetegnes av hyppige og tilbakevendende panikkanfall som oppstår plutselig og uventet. Det anslås at ca. 1,3 prosent av menn og litt mer enn dobbelt så mange kvinner opplever slike anfall i løpet av et år. Om anfallene i seg selv eller redselen for nye anfall har hindrer deg i å leve normalt og reduserer livskvaliteten din over tid, kan diagnosekriteriene for panikklidelse være oppfylt.

Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet, gå i butikker, oppsøke folkemengder og offentlige steder eller reise alene med offentlig transport. Om du har agorafobi kan panikkanfall forekomme i situasjoner eller på steder du frykter, og lidelsen kan bli veldig begrensende og medføre at du faller utenfor i dagliglivet som følge av at du forsøker å unngå ubehag og nye anfall ved å isolere deg hjemme.

Sosial fobi innebærer angst for sosiale situasjoner der andres oppmerksomhet er rettet mot deg. Om du strever med dette, er kritikk fra andre noe du frykter (og forventer) spesielt. Kanskje har du lav selvfølelse og opplever at angsten kommer til uttrykk f.eks. ved at du rødmer, skjelver på hendene, blir kvalm eller får plutselig vannlatingstrang. Noen opplever også panikkanfall. Det estimeres at omtrent hver tiende nordmann vil rammes av sosial fobi i løpet av livet, så dette er paradoksalt nok et problem man så absolutt ikke er alene om selv om man kan føle seg annerledes og ensom når man har det slik.

Spesifikke (isolerte) fobier omfatter angst som er begrenset til noe helt spesifikt, som ofte kan være f.eks. spesielle insekter eller dyr, høyder, tordenvær, mørke, flyturer, trange og/eller lukkede rom, besøk på offentlige toaletter, fortæring av spesielle typer mat, tannlegebesøk, oppkast, blod eller synet av legemsskade. Som ved agorafobi og sosial fobi kan kontakt med det man frykter fremkalle en panikkreaksjon. Om du har en slik fobi, vil du sannsynligvis fungere helt normalt så lenge du ikke konfronteres av det du er redd for. Dermed kan spesifikke fobier være mindre synlige blant oss, men også dette er såpass utbredt at man anslår at minst én av ti rammes.

Generalisert angstlidelse (GAD) beskriver en tilstand som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter, men isteden er generell og vedvarende. Man er preget av bekymrings- og katastrofetanker, er for det meste nervøs og kan være plaget av kroppslige angstmanifestasjoner (f.eks. muskelspenninger, skjelving, svetting, mageplager). Omtrent fire prosent av oss rammes av dette i løpet av livet.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en etterreaksjon på en ekstremt skremmende eller psykisk smertefull opplevelse, som f.eks. en katastrofe, en alvorlig ulykke eller en voldshandling. Reaksjonen kommer som et resultat av at din egen eller andres fysiske, psykiske eller seksuelle integritet ble truet, noe som ble overveldende fordi det ikke var mulig å mestre situasjonen. Også lenge etter opplevelsen sitter du følelsesmessig fast i det skremmende som skjedde. Du strever med vonde tanker og følelser, "flashbacks" og kanskje mareritt, samt blir begrenset av behovet for unngå alt som måtte vekke vonde minner. Det er viktig å understreke at ikke alle utvikler PTSD etter noe potensielt traumatiserende, men det er gjort enkeltstudier ved alvorlige hendelser der man har funnet at antall berørte som siden opplevde symptomer utgjorde flertallet av alle berørte. I Norge vil ca. fem prosent av oss oppfylle diagnosekriteriene i løpet av livet.

Opplever du angst som er til hinder for deg i det daglige, kanskje sosialt, på jobb eller i studier, slik at dette reduserer livskvaliteten din? Da bør du sette i gang tiltak for å få det bedre.

• Forsøk å møte problemene dine med selvmedfølelse og selvomsorg. Om du har en kritisk indre stemme, vil det kunne hjelpe langt på vei å bli bevisst denne. Tenk på hvordan du ville snakket til og hjulpet en god venn i samme situasjon, og forsøk å hjelpe deg selv på samme måte.
• Snakk med venner og familie.
• Unngå sosial isolasjon.
• Skap gode vaner for søvn, kosthold og mosjon.