Migrene og hodepine

De fleste tilfeller av hodepine er lette og forbigående og kan behandles med et smertestillende middel. Forklaringen er vanligvis slitenhet og stress, men hodepine også ses ved feber, veskemangel og forkjølelse eller skyldes spesifikke sykdommer så som migrene eller klasehodepine.

I sjeldnere tilfeller kan hodepine være et varsel om en farlig eller alvorlig medisinsk tilstand som hjerneslag eller hjernehinnebetennelse. Det er derfor viktig at du ikke ignorerer en uforklarlig hodepine eller en hodepine som stadig blir verre.

I følgende avsnitt vil de vanligste hodepine typer bli beskrevet i alfabetisk rekkefølge.

  • Symptomer

    Klasehodepine
    Klasehodepine er en sjelden sykdom med symptomer som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende smerter i eller rundt ett øye. Smertene kommer som gjentatte anfall av opptil tre timers varighet i perioder på 2 uker til flere måneder. Den rammer menn tre til seks ganger så hyppig som kvinner. Debutalderen er vanligvis mellom 20 og 40 år, men kan komme senere.

    Anfallene kommer som regel i puljer (klaser) på ett til åtte anfall pr dag i fire til tolv uker. Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er vanligvis mellom 15 minutter og tre timer uten behandling. Smertene er sterke, og de har en skjærende eller sprengende karakter. Imellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine.

    Med hodesmertene følger oftest minst ett av følgende tilleggs symptomer: rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedsigning av øyelokket på samme side som smerten. Lysskyhet, nervøsitet og uro er også vanlige symptomer under anfallene.

    Migrene
    Symptomer på migrene er klassisk hodepineanfall som ofte begynner vagt, men så blir ensidig, pulserende, skarp og kraftig. Enkelte merker en vag fornemmelse allerede en til to dager før selve anfallet. Svert mange opplever å bli kvalm under anfallet. Omtrent 20 prosent opplever synsforstyrrelser og andre merkelige opplevelser 5-60 minutter før selve hodepinen - dette kalles aura. Etter at anfallet er over, er det vanlig å ha symptomer som ligner på de innledende symptomer igjen. Det er ingen undersøkelser eller tester som kan fastslå om du har migrene eller ikke. Diagnosen stilles vanligvis ut fra de typiske symptomene, særlig den karakteristiske hodepinen.

    I spesielle situasjoner kan det være nødvendig å gjøre enkelte undersøkelser for å utelukke at det er andre og mer alvorlige tilstander som forårsaker plagene. Dette kan være prøve av ryggmargsvæsken, blodprøver eller en røntgenundersøkelse som kalles CT.

    Medikamentoverforbruks-hodepine, MOH
    Dersom man bruker vanlige smertestillende mer enn 15 dager hver måned, eller migrenemedisiner mer enn 10 dager hver måned, er det en risiko for å utvikle medisinutløst hodepine. Dersom den opprinnelige hodepinen var såkalt spenningshodepine, vil oftest MOH ligne noe på spenningshodepinen med smerter som et stramt bånd over panne, tinninger, og kanskje bakhodet. Hos pasienter som behandles for migrene, kan man få den samme strammende smerten, men ofte med migrenelignede episoder i tillegg. Eventuelt kan man oppleve hyppigere migreneanfall enn tidligere. I tillegg vil medisinutløst hodepine ofte ledsages av andre plager som slapphet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.

    Typisk for MOH-hodepine er at plagene forverres dersom man slutter å ta medisinen. Alle smertelindrende medisiner, også de reseptfrie, kan ved langtids bruk føre til hodepine. Faren er sannsynligvis størst når det brukes medisiner som er en kombinasjon av to smertelindrende stoffer, og ekstra stor når medisinen inneholder vanedannende stoffer, for eksempel Paralgin forte. Faren øker med økende hyppighet av medisininntak, og den er størst ved daglig bruk.

    Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien. I samarbeid med legen må dere kartlegge din bruk av smertestillende medisiner - inklusive håndkjøpspreparater. Når bruken av smertestillende medisiner har vedvart mer enn tre måneder, og hodepinen fortsetter, er det grunn til å mistenke denne diagnosen.

    Spenningshodepine
    Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine. Hodepinen er langvarig (kronisk) dersom den er tilstede mer enn 15 dager i måneden over minst tre påfølgende måneder. Ofte utløses episodene med smerte av ulike former for stress. Smertene beskrives som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter, ikke pulserende. Den er sjelden til stede fra morgenen, men melder seg og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte kan oppleve litt kvalme, men oppkast ser man ikke ved spenningshodepine. Noen kan ha lyd- eller lysskyhet, men det er langt sjeldnere enn ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet. Ti prosent av pasientene som lider av spenningshodepine, har også migrene.

    Spenningshodepine utgjør mer enn 75 prosent av alle tilfellene av hodepine som det søkes hjelp for i allmennpraksis.

    Man tror hodepinen har forbindelse med økt spenning i hode- og nakkemuskulaturen, men det er usikkert om det er en årsak til eller en følge av tilstanden. Smerter og ømhet i muskler og muskelfester rundt hodet, i nakke og bakhode forekommer, men langt fra hos alle.

    Diagnosen baserer seg først og fremst på sykehistorien og beskrivelsen av de typiske symptomene. Ved en undersøkelse av bevegelighet og funksjon i nakken vil en skille tilstanden fra de plagene som kommer fra selve nakkevirvlene. Typiske funn kan være øm muskulatur og ømme muskelfester i nakken, men ikke alle har det. Hos mange fører et lett press over muskelfestene i nakken til at smertene strømmer fremover i pannen.

  • Hva kan jeg selv gjøre?

    Klasehodepine
    Klasehodepine behandles med medisin, som foreskrives av lege. Målet med behandlingen er å lindre smertene under anfall, samt å forebygge nye anfall. Medikamenter kan benyttes både ved akutte anfall og som forebyggende behandling. Den mest brukte behandlingen under anfall er å gi et såkalt triptan (eks. Imigran). Dersom anfallsperiodene er hyppige, eller dersom klasehodepinen blir kronisk, er det aktuelt med forebyggende behandling. I slike situasjoner brukes andre medisiner enn dem som benyttes til anfallsbehandling. Vær oppmerksom på at alkohol kan utløse anfall.

    Migrene
    Mange opplever at bestemte forhold kan utløse migreneanfallene. Slike forhold kalles for triggere. Den viktigste behandlingen mot migrene er å unngå slike triggere, som varierer fra person til person.

    Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man reagerer på, og det anbefales at du fører en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere og deretter forsøke å unngå dem.

    Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol og rødvin. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.

    Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.

    Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon og overgangsalder.

    En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.

    Fysisk trening og avslapningsøvelser kan ha effekt og akupunktur har dokumentert effekt.

    Medikamentoverforbruks-hodepine, MOH
    Målet med behandlingen er å redusere frekvens og alvorlighet av hodepinen, og redusere behovet for å ta medisiner. Dersom det er mulig forsøker man å slutte med medisiner, som er det viktigste tiltaket. Det er grunn til å minne om at i denne perioden kan det være ekstra nyttig å spise og sove regelmessig, og trimme og få frisk luft. Noen kan ha nytte av et program for avspenning, og av å oppsøke lystbetonte aktiviteter.

    Spenningshodepine
    Målet er å forebygge og lindre smertene. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn. Du bør også unngå overforbruk av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi hodepine. Ved akutte og kortvarige episoder med spenningshodepine anbefales bruk av paracetamol eller iboprofen men ikke i mer enn maksimum to uker.

    Fysikalsk behandling, spesielt med trening i avspenningsteknikker, kan være nyttig. Manipulasjonsbehandling av nakken brukes mye, men det mangler god dokumentasjon for at det har effekt.

  • Hva kan Eyr hjelpe med?
    • Eyr kan vurdere mulig hodepine type
    • Eyr kan gi råd om egenbehandling og foreskrive medisiner
    • Eyr kan fornye faste medisiner utenom vanedannende medikamenter
    • Eyr kan henvise til fysioterapeut
    • Eyr kan henvise til spesialist om nødvendig
    • Eyr kan skrive legeerklæring
    • Eyr kan vurdere om det er behov for akutt vurdering ved legevakt

Last ned Eyr på mobilen og bestill time nå

Ta en videosamtale med legen – der du er og når det passer. Last ned appen og bestill legetime eller vaksine nå.

Tilgjengelig på Google Play

Referanse: Norsk Legehandbok, NELRedigert og medisinsk kvalitetssikret av Dr. Theresa Franck, spesiallege i allmenn medisin.