Depresjon

Det anslås at til en hver tid har så mange som seks til 12 prosent av befolkningen en depresjon. Rundt 40 prosent av kvinner og 20 prosent av menn kommer til å ha en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Men nyere forskning antyder at den egentlige forekomsten blant menn er høyere, og at kjønnsforskjellen heller handler om at menn sjeldnere søker hjelp samt at symptomer hos menn og kvinner kan arte seg litt forskjellig.

Depresjon rammer alle aldersgrupper og er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykemelding og (ved alvorlig depresjon) uførhet. Men heldigvis er depresjon som oftest en forbigående tilstand, og det har vist seg at både psykologisk og medikamentell behandling kan være til god hjelp.

Avhengig av hvilke og hvor mange symptomer man har, kan en depresjon spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner.

I alle tilfeller opplever man senket stemningsleie, redusert energi og et lavere aktivitetsnivå. Passivitet og ubesluttsomhet er vanlig. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrere seg bli redusert, og man kan bli veldig sliten selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis forstyrres også søvn, appetitt og seksuell interesse, og man kan oppleve kroppslig ubehag og smerter.

Om du er deprimert, vil det senkede stemningsleiet forandre seg lite fra dag til dag og variere lite med omstendighetene. Du vil kunne oppleve deg selv som følelsemessig tom eller flat og kanskje er det som om ingenting betyr noe lengre. Selvfølelse og selvtillit svekkes, og selv ved mildere depresjoner er forestillinger om mindreverdighet, skyld og verdiløshet ofte til stede.

Depresjonen gjør deg mer pessimistisk og selvkritisk, samt får deg til å gruble over nederlag og ting du ikke mestrer. Det blir vanskeligere å huske gode minner enn vonde, og dermed lett å miste håpet om at ting kan bli bedre.

Er man deprimert, oppleves livet som tungt. Noen begynner å tvile på om det er verdt å leve og får selvmordstanker.

Om du kjenner deg igjen i noe av det som beskrives i denne artikkelen, ta kontakt med lege eller psykolog, som i første omgang kan vurdere om depresjon er riktig diagnose for deg og hvor omfattende depresjonen i så fall er.

Heldigvis er det slik at de fleste opplever milde til moderate depressive episoder som går over av seg selv, ofte i løpet av tre til seks måneder. Mer omfattende og evt. medikamentell behandling anbefales i hovedsak ved moderat til alvorlig depresjon, mens du ved mild til moderat depresjon vil kunne få det bedre ved at du får god informasjon, råd og støtte samt tar grep selv.

Det siste vil trolig gjelde for deg om du har

• få symptomer og ingen av de mest alvorlige (som selvmordstanker og -planer)
• symptomer som kommer og går eller som har vart mindre enn to uker
• lite funksjonstap (dvs. du mestrer daglige gjøremål og jobb/utdannelse)
• mennesker rundt deg som kan støtte og hjelpe

Det er viktig å finne måter å holde seg i aktivitet på.

Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depresjoner.

Gode rutiner med fokus på søvnvaner, sunt kosthold og daglig mosjon kan forebygge depresjoner.

Reduser inntaket av rusmidler.

Øk mengden av aktiviteter i hverdagen som gir en følelse av mestring og tilfredsstillelse.

Snakk med dine nærmeste om problemene.

Det er viktig å unngå sosial isolering.

Psykologene i Eyr kan hjelpe uavhengig av om diagnosekriterier er oppfylt eller behandle milde til moderate depresjoner.

Videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy som arbeidsform innebærer at vi kan yte hjelp og oppfølging uten lang ventetid.

Vi kan tilby både støttesamtaler og lengre behandlingsforløp basert på dine behov.

Fremfor medikamentell behandling er psykologisk behandling førstevalget ved mild til moderat depresjon. Innen man oppnår bedring vil god støtte, informasjon og faglig fundert veiledning være viktig. Det kan også være aktuelt å jobbe for å forebygge tilbakefall.

I løpet av en videokonsultasjon vil vi lytte til det du forteller om hva som er problematisk slik du opplever det, og hjelpe deg til å få økt forståelse for hva som skjer med deg.

Sammen kan vi utforske hva som bidrar til å opprettholde problemene. Vi kan hjelpe deg å bli bevisst og endre egne antagelser, negative tankemønstre og løsningsstrategier som virker mot sin hensikt. Vi vil kunne gi deg råd om hva som skal til for å finne løsninger der det er mulig, samt hva du kan gjøre for å bedre mestre og lette depresjonen.

Skulle du ha behov for mer enn støttesamtale, kan vi sammen vurdere om et lengre behandlingstilbud fra Eyr kan være riktig for deg og evt. gjøre avtale om det.

Ved behov kan vi også samarbeide med lege og andre instanser, samt hjelpe med henvisning videre til rett sted for eksempel innen spesialisthelsetjenesten.

Når man rammes av depresjon, kan oppmerksomhet og hukommelse fungere på den måten at det blir vanskelig å forestille seg at ting kan bli bedre. Noen vil få tanker om at livet ikke er verdt å leve. Da hjelper det å snakke med andre som står utenfor situasjonen man er i.

Pasienter med selvmordstanker har krav på og behov for mer omfattende hjelp enn det som er mulig innenfor våre behandlingsrammer i Eyr. Men det er god hjelp å få andre steder, både om du strever selv eller er pårørende. Så om noe av dette gjelder deg, oppfordrer vi deg på det sterkeste til å søke den hjelpen du har krav på.

Om du får selvmordstanker eller er bekymret for dette hos en annen, kontakt legevakt på tlf. 116-117, fastlege eller (om du først og fremst trenger noen å snakke med) en hjelpetelefon som f.eks. Mental Helse på tlf. 116-123.

Ved livstruende situasjoner som gjelder psykisk helse og selvmordstanker, ring medisinsk nødnummer 113.

Les mer om hvor du kan få hjelp med selvmordstanker på helsenorge.no.

Om du allerede er i behandling hos Eyr og får selvmordstanker, vær åpen med din behandler om dette. Han/hun vil da kunne henvise deg videre slik at du får riktig hjelp.