Depresjon

Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie, nedsatt interesse, gledeløshet og energitap eller økt trettbarhet.

15 til 25 prosent av alle kvinner og cirka 10 prosent av alle menn får i løpet av livet en depresjon som trenger behandling.



Store deler av befolkningen opplever depresjonssymptomer i forbindelse med Covid-19 pandemien.

  • Symptomer

    Hovedsymptomene er følelse av nedstemthet, tap av interesser og lyst, redusert energi og økt trettbarhet.

    Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap. Noen opplever også selvmordstanker.

    Vanligvis kreves en varighet på minst to uker og en skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner.

    Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner.

    I mange tilfeller har den deprimerte forut for depresjonen opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller preget av skam. Hendelsen kan være et reelt tap, men den kan også være knyttet til egne forventninger fra andre eller en selv.

    Negative følelser rettet mot en selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap i barndommen, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk. Ved gjentakelse av barndomserfaringer vil den ubevisste sårbarheten danne grunnlaget for depressive episoder.

    Risikoen for å utvikle depresjon er påvirket av om man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, slik som opplevelse av svik, eller at en selv ikke strekker til i forhold til egne krav, mål eller forventninger. Arvelighet spiller også en rolle.

    Av biologiske forhold som kan være medvirkende årsaker til depresjon kan nevnes lavt stoffskifte, og mangel på lys ved vinterdepresjoner.

  • Hva kan jeg gjøre selv?

    En bør så godt som råd er, finne måter å holde seg i aktivitet på. Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depresjoner.

    Gode rutiner med fokus på søvnvaner, sunt kosthold og daglig mosjon.

    Unngå sosial isolering.

    Reduser inntaket av rusmidler. Misbruk av alkohol kan forverre en depresjon.

    Øk mengden av aktiviteter i hverdagen som gir en følelse av mestring og tilfredsstillelse.

    Lysterapi i vinterhalvåret kan ha effekt for noen

    Snakk med dine nærmeste om problemene

  • Har du selvmordstanker?

    Har du eller får du selvmordstanker, søk legevakt 116 117, fastlege eller ring en selvhjelpstelefon om du trenger noen å snakke med, for eksempel mentalhelse.no på 116-123.

    Der er alltid håp og hjelp å få.

  • Hva kan Eyr hjelpe med

    Våre psykologer er tilgjengelig for videokonsultasjon for å kunne tilby samtale og oppfølging når du trenger. Vi kan tilby både støttesamtaler og mer langvarige behandlingsforløp basert på dine behov.

    Våre psykologer har erfaring med å hjelpe pasienter å bli bevisste på negative tankemønstre, forsvarsmekanismer og antakelser samt hjelpe deg med å endre disse

    Ved behov for å utelukke underliggende somatiske årsaker til dine plager, kan psykologen henvise til en av våre leger for videre oppfølging.

Vi er her for deg

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.

Referanse: Norsk Legehandbok, NEL

Redigert og medisinsk kvalitetssikret av Dr. Theresa Franck, spesiallege i allmenn medisin.