Krise- og stressreaksjoner

Alle menneskeliv er preget av både opp- og nedturer. Dessverre kan vi alle komme til å oppleve plutselige, store påkjenninger som gjør vondt når de treffer oss. Noen av oss går igjennom perioder der livet er preget av kronisk stress som er nedbrytende over tid.

En påkjenning kan være en livshendelse som er "vanlig" i den forstand at mange opplever det samme.


Kanskje har man mistet noen man er glad i på grunn av sykdom eller alderdom. Kanskje opplever man å feile i noe viktig man hadde håpet eller trengt å lykkes med. Kanskje ble man sveket av noen man stolte på eller rammet av sykdom, samlivsbrudd, et svangerskap som var uønsket eller et som var ønsket men gikk galt. Dessverre er det også mange som opplever mobbing eller det å bli utestengt fra sosiale felleskap.


Kun en liten andel av oss møter store, traumatiske belastninger i form av ulykker, naturkatastrofer, overfall og overgrep. Men dette mindretallet utgjør likevel mange mennesker.


Uavhengig av om de er "normale" eller mer sjeldne, kan slike påkjenninger være veldig psykisk smertefulle. Heldigvis tåler vi mennesker mye - og ofte mer enn vi selv tror.

  • Reaksjoner

    Mennesker er forskjellige, og innenfor normalen er det stor variasjon i hvordan vi reagerer på belastninger. Selve hendelsens karakter, din personlighet og hvor du befinner deg i livet vil spille en rolle i hvordan dette blir for deg. Reaksjonene vil som oftest være forbigående og avtar gjerne etter noe tid.

    Felles for de som opplever seg i ubalanse er opplevelsen av at det inntrufne er vanskeligere og vondere enn hva det er mulig å komme seg igjennom. Har man levd lenge under kronisk stress, skal det mindre til for at begeret renner over. Uansett kan opplevelsen av manglende kontroll og mulighet for mestring utløse en stressreaksjon.

    Umiddelbart kan du oppleve sjokk, forvirring, uvirkelighetsfølelse, sterke følelser eller at følelsene plutselig virker helt fraværende. Både underreaksjoner (hemning, lammelse, apati) og overreaksjoner (overaktivitet, impulshandlinger, panikk) er vanlige.

    De fleste som har vært utsatt for noe psykisk belastende, vil også oppleve senreaksjoner i etterkant som kan vedvare over kortere eller lengre tid. Dette kan innebære:

    • Følelsesmessige reaksjoner som frykt, angst, tristhet, sorg, sinne, skam, skyldfølelse, håpløshet og tomhet.
    • Mentale (kognitive) symptomer som forvirring, ubesluttsomhet, oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer, grubling og bekymringstanker.
    • Kroppslige symptomer som nummenhet, energitap, utmattelse, søvnproblemer, anspenthet, smerter, skvettenhet, hjertebank, kvalme, fordøyelsesproblemer og endret appetitt.
    • Relasjonelle problemer som vansker i kontakt med nære andre, sosial tilbaketrekning og isolasjon.

    En kritisk livshendelse kan innebære voldsom forandring og markerer derfor ofte en overgang til et annerledes liv eller at du får et nytt syn på deg selv og selve livet. De fleste vil med tiden tilpasse seg forandringene i hverdagen og også finne en slags ny indre balanse i forhold til det som hendte.

  • Hva du kan gjøre selv

    Når du står i en krise, kan verden se ganske annerledes ut. Gi deg selv tid, og utsett spesielt store avgjørelser eller grep som vil få varige følger for deg til du har fått det som har skjedd litt på avstand og føler at du tenker klarere.

    Forsøk å være mot deg selv som du ville være mot en god venn som trenger hjelp i en vanskelig situasjon. Ta grep for å tilpasse hverdagen til situasjonen og det du trenger å gjøre for å få det bedre. Ha fokus på selvomsorg, få avlastning i den grad det er mulig og forsøk å minimere stress og evt. ytterligere belastninger.

    I den første tiden er det viktig å finne en slags balanse og rutine i det daglige. Det er viktig å få på plass søvn, kosthold, komme seg ut litt og være litt i bevegelse.

    Forsøk å omstille hverdagen til endringene. Det er vanskelig i begynnelsen, men med tiden vil du finne ut av hvordan livet ditt nå skal innrettes og ikke minst hva som gir glede og mening.

    De fleste som går igjennom en kritisk livshendelse opplever at de får den beste hjelpen gjennom sitt eget nettverk av familie og venner. Søk støtte, forståelse, råd, hjelp og omsorg hos noen du har tillit til.

    • Vær åpen om hvordan du har det og gi deg selv lov til å være sårbar der det er trygt.
    • Kanskje trenger du også å snakke om akkurat det som skjedde, men kanskje trenger du det ikke. Gjør det som er riktig for deg.
    • Når du henvender deg til andre kan det være lurt å være tydelig på om du det du ønsker deg er råd og løsninger eller om du mest trenger å bli lyttet til, forstått og møtt med aksept og omsorg.
    • Husk at mennesker også kan være litt forskjellige i hvordan de hjelper og viser omsorg. Noen vil være gode å snakke med, mens andre kanskje er bedre med det praktiske.

    Vær bevisst din egen indre stemme og hvordan du snakker til deg selv. Dersom du ikke ville ha anklaget, klandret eller dømt andre for det du selv har gjort: Forsøk å møte også deg selv med forståelse, respekt, omsorg og aksept. Dersom du har gjort noe du faktisk angrer på: Ha fokus på hvordan du kan reparere og gjøre det godt igjen i stedet for å angripe deg selv. Sistnevnte hjelper ingen.

  • Hva Eyr kan hjelpe med

    Psykologene i Eyr kan hjelpe uavhengig av om diagnosekriterier er oppfylt eller behandle milde til moderate psykiske plager som kan oppstå som følge av kriser og stress.

    Videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy som arbeidsform innebærer at vi kan yte hjelp og oppfølging uten lang ventetid.

    Vi kan tilby både støttesamtaler og lengre behandlingsforløp basert på dine behov.

    God informasjon og faglig fundert veiledning kan være viktig når man forsøker å komme seg gjennom en vanskelig periode.

    I løpet av en videokonsultasjon vil vi lytte til det du forteller om hva som er problematisk slik du opplever det, og hjelpe deg til å få økt forståelse for hva som skjer med deg og hva som er normale reaksjoner.

    Sammen kan vi utforske motivasjon, løsningsalternativer og dine ønsker, noe som typisk blir utydelig for oss når vi overveldes.

    Vi kan hjelpe deg å utvikle gode mestringsstrategier i en ny hverdag.

    Om reaksjonene ikke avtar eller endrer karakter i løpet av noen uker, kan vi sammen vurdere om et behandlingstilbud fra Eyr kan være riktig for deg på lengre sikt og evt. gjøre avtale om det.

    Ved behov kan vi også samarbeide med lege og andre instanser, samt hjelpe med henvisning videre til rett sted for eksempel innen spesialisthelsetjenesten.

  • Har du selvmordstanker?

    Når man rammes av en krise, kan tilværelsen plutselig se veldig annerledes ut og det blir vanskelig å forestille seg at ting kan bli normalt igjen. Noen vil få tanker om at livet ikke lenger er verdt å leve. Da hjelper det å snakke med andre som står utenfor den akutte situasjonen man er i.

    Pasienter med selvmordstanker har krav på og behov for mer omfattende hjelp enn det som er mulig innenfor våre behandlingsrammer i Eyr. Men det er god hjelp å få andre steder, både om du strever selv eller er pårørende. Så om noe av dette gjelder deg, oppfordrer vi deg på det sterkeste til å søke den hjelpen du har krav på.

    Om du får selvmordstanker eller er bekymret for dette hos en annen, kontakt legevakt på tlf. 116-117, fastlege eller (om du først og fremst trenger noen å snakke med) en hjelpetelefon som f.eks. Mental Helse på tlf. 116-123.

    Ved livstruende situasjoner som gjelder psykisk helse og selvmordstanker, ring medisinsk nødnummer 113.

    Les mer om hvor du kan få hjelp med selvmordstanker på helsenorge.no.

    Om du allerede er i behandling hos Eyr og får selvmordstanker, vær åpen med din behandler om dette. Han/ hun vil da kunne henvise deg videre slik at du får riktig hjelp.

  • Kilder

    Fagtekstene på Eyr Psykolog utarbeides og oppdateres av Eyr-psykologene.

Vi er her for deg

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.