Diare og oppkast

Virusinfeksjon i tarmen er en vanlig årsak til diaré og oppkast. Sjeldnere bakterier. Infeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men den er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). På samme måte som forkjølelse er også virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men tilstanden forekommer på alle årstider.

Det finnes en rekke virus som kan gi diaré og oppkast. Noen virus gir først og fremst kvalme og oppkast, andre gir hovedsakelig diaré - det vanligste er likevel en kombinasjon.

  • Symptomer

    Det finnes en rekke virus som kan gi diaré og oppkast. Noen virus gir først og fremst kvalme og oppkast, andre gir hovedsakelig diaré - det vanligste er likevel en kombinasjon.

    Det er også forskjeller mellom de ulike typene virus i tiden det tar fra en blir smittet til sykdommen bryter ut. I de fleste tilfellene tar det 2-3 dager, men både lengre og kortere intervall forekommer.

    Sykdommen kan vare opptil en ukes tid. Oppkasttendensen gir seg vanligvis etter 1-2 dager, mens diaré oftest varer noe lenger.

  • Hva kan jeg selv gjøre?

    Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand som går over i løpet av 3-7 dager. Et mulig problem ved omgangssyken er likevel uttørking. En taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, i tillegg har en mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan gi alvorlige problem, spesielt hos barn under to år og blant eldre mennesker. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at du ikke får i deg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

    Den største feilen man kan gjøre, er å ikke gi væske eller mat. Barna må få tilbud om begge deler selv om de kaster opp. Det anbefales å drikke små mengder væske av gangen (helt nede i 5 ml), men drikk hyppig - det kan også hjelpe mot kvalmen.

    Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje.

    På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem®) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Disse anbefales da de har riktig sammensetning av salter.

    Det viktigste er likevel at en får i seg væske. Til barn bør man derfor gi det de ønsker å drikke. Søte drikker (brus, søt saft) som ikke er tynnet ut, bør om mulig unngås da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk (i motsetning til hva man tidligere trodde), men diarén kan vare noen timer lenger. Kanskje er det fornuftig å gi laktosefri melk. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks el.l. være et greit tilskudd.

    Klarer ikke den syke å få i seg noe særlig mat en kort periode, er det ufarlig, men man blir raskere frisk ved å fortsette å spise selv om man kaster opp. Det er ingenting i veien for å spise helt normal mat i litt mindre mengder. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan være lettere å få i seg. For voksne: Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden.

    Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium®, Travello®). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på - å "skylle eller spyle" viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene bør ikke brukes av barn under 12 år.

    En person med omgangssyke må være svært nøye med håndhygiene for å hindre smitte til andre. Det betyr grundig håndvask med såpe og rikelig rennende vann etter toalettbesøk og før matlaging. Det anbefales også at en bruker eget håndkle eller engangshåndkle. Spritbasert rengjøring bør ikke erstatte såpevask og rennende vann.

    Ifølge Folkehelseinstituttet kan en vende tilbake til jobb og skole når en kjenner seg frisk. Fordi en kan skille ut smittestoff også etter at symptomene har gitt seg, er det ekstra viktig med god håndhygiene de første dagene etter at man har blitt frisk.

    Personer som håndterer mat, for eksempel i storkjøkken eller kantine, bør ikke vende tilbake til arbeidet før 48 timer etter at oppkast og diaré har gitt seg.

    Barn med akutte diarétilstander bør holdes hjemme mens de har symptomer, og de bør ikke vende tilbake til barnehagen før to døgn etter at de har blitt symptomfrie. Det gjelder også bleiebarn.

    Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker at smitten har kommet fra matvarer (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege, og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.

  • Hva kan Eyr hjelpe med
    • Eyr kan kompetent vurdere og gi råd om diare og oppkast.
    • Eyr kan skrive ut nødvendige medisiner
    • Eyr kan skrive legeerklæring
    • Eyr kan gi råd til foreldre med syke barn
    • Eyr kan henvise til videre utredning og behandling ved behov.


Last ned Eyr på mobilen og bestill time nå

Ta en videosamtale med legen – der du er og når det passer. Last ned appen og bestill legetime eller vaksine nå.

Tilgjengelig på Google Play

Referanse: Norsk Legehandbok, NELRedigert og medisinsk kvalitetssikret av Dr. Theresa Franck, spesiallege i allmenn medisin.