Selvfølelse

Alle mennesker føler noe om seg selv. Men selvfølelse er ikke noe vi er født med. Den dannes i barndommen, utvikler seg gradvis og preger oss gjennom hele livet. Strev med selvfølelsen hører med i menneskelivet - det er for eksempel en krevende balansegang å finne ut av hvilken plass egne ønsker og behov skal ha i forhold til andres.

Med god selvfølelse føler man seg like mye verdt som andre. Man har som utgangspunkt at man fortjener å ha det godt, og får samtidig mer overskudd til å se og ta vare på andre.

God selvfølelse innebærer også at man tør å stole på egne følelser. Har man god kontakt med seg selv, har man klarere for seg hva man vil slik at man i større grad kan ta gode valg og beslutninger basert på “magefølelsen”.


Med god selvfølelse blir det lettere å si hva en selv mener, også når andre mener noe annet. Man tør å mestre, og man tåler mer usikkerhet og det å ta og gjøre feil.

Har man dårlig selvfølelse har man det vanskeligere. Man føler seg mindreverdig, mindre sikker og blir utrygg i møte med andre.

  • Hva selvfølelse er - og ikke

    Selvfølelse er personlig og din selvfølelse henger sammen med hvordan du tenker om og er mot deg selv.

    Men selvfølelse bygges i relasjoner til andre. Det du føler om deg selv er preget av hvordan du ble møtt av viktige andre tidlig i livet, samt erfaringene du har gjort deg siden.

    Selvfølelsen er påvirkbar og i utvikling gjennom hele livet. Det betyr at noe som skjer deg kan gi selvfølelsen din et slag, slik at du plutselig får det dårligere med deg selv. Men det betyr også at du kan få det bedre ved å bli mer bevisst selvfølelsen din og jobbe med å styrke den.

    Selvfølelse er ikke helt det samme som selvtillit. Det siste handler om hvorvidt du selv tror du får til ting. Noen mennesker har både dårlig selvfølelse og dårlig selvtillit. Men mange mennesker har dårlig selvfølelse på tross av visshet om at de klarer det meste og presterer på et høyt nivå.

    Det er også viktig å understreke at god selvfølelse ikke innebærer at man er trygg og sikker hele tiden. Med god selvfølelse greier man å romme alle følelser, også de negative.

    Selvfølelse er heller ikke det samme som selvhevdelse. Med god selvfølelse har man det såpass godt med seg selv at man også, om det er hensiktsmessig, kan legge sine egne behov til side for å ivareta andre.

    Øiestad (2009, s. 22) definerer god selvfølelse som det å ha en nyansert følelse av seg selv, og i tillegg gi det du føler, en verdig plass sammen med andre mennesker.

  • Problemer med selvfølelsen

    Om du strever med dårlig selvfølelse, så betyr ikke det at du har gjort noe galt. Dette kan ha mange årsaker, og som oftest er det snakk om en kombinasjon av mange ting. Kanskje ble man lite bekreftet i barndommen, eller man følte seg mye oversett eller misforstått. Noen imiterer foreldrenes lave selvfølelse. Mobbing er en faktor som kan ha store konsekvenser for selvfølelsen og bidra til usikkerhet i sosiale sammenhenger på lik linje med for eksempel skilsmisse eller oppsigelse. Uansett hva som er årsaken til dårlig selvfølelse er resultatet det samme. Hvis en selvkritisk indre stemmen får lov å fylle hverdagen din, så har du det ikke godt med deg selv.

    Det at man ikke har det så bra med seg selv er ofte forbundet med det som kalles negative, automatiske tanker. Automatiske tanker er det som fortløpende dukker opp i vårt indre, mentale rom mens vi holder på med vårt i det daglige uten at vi er spesielt bevisst dette. Om disse automatiske tankene er negative, har man en slags indre stemme som konstant forteller en vonde ting som «jeg er ikke god nok», «jeg er et dårlig menneske», «andre bryr seg ikke om meg», «det er min feil» osv. Selv om de færreste ville sagt noe sånt til en annen, kan man gradvis venne seg til det å være ganske hard, streng eller slem mot seg selv og så komme dit at man aksepterer innholdet i disse tankene som sånn det bare er.

    Lav selvfølelse kan være knyttet til psykiske plager som angst og depresjon. Disse lidelsene griper inn i følelsesliv, tankemønstre, humør og hverdagslig funksjon. Du kan lese mer om dette ved å følge linkene lenger ned på denne siden.

  • Hva kan jeg gjøre selv?
    • Forsøk å endre fokus fra å unngå det du er redd for til å gjøre det du har lyst til.
    • Se om du kan bli mer oppmerksom på det som går bra og det du får til. Prioriter det som gir deg glede, mestringsfølelse og som oppmuntrer og styrker deg.
    • Gi deg selv et konstruktivt ettersyn. Er du overdrevent kritisk mot deg selv? Kan du finne en annen måte å snakke til deg selv på? Forsøk å bli oppmerksom på de negative, automatiske tankene når de dukker opp og se om du kan endre dem fra for eksempel ”Jeg er ikke god nok, fordi... ” til ”Jeg er god nok, og gjør mitt beste”.
    • Vær oppmerksom på falske trusler og katastrofetanker, som «det kommer til å bli en fiasko», der du på forhånd drar konklusjoner om hva som kommer til å skje. Det verst tenkelige utfallet er ofte lett å forestille seg, men er i realiteten sjelden det mest sannsynlige.
    • Øvelser i oppmerksomt nærvær (mindfulness) kan hjelpe deg med å bli mer oppmerksom på at det som dukker opp av tanker om fortid og fremtid er nettop det; tanker. Lite hjelpsomme tanker kan blir borte og dermed slutte å plage deg om du greier å flytte oppmerksomheten din til akkurat det øyeblikket du er i isteden.
    • Hvis ikke du blir kvitt en overdrevent kritisk indre stemme og nedbrytende tankemønstrene, kan det hjelpe å søke profesjonell hjelp.
  • Hva kan Eyr hjelpe med?

    Psykologene i Eyr kan hjelpe deg i arbeidet med å endre selvfølelsen din til det bedre uavhengig av om diagnosekriterier er oppfylt. Det siste er ofte ikke tilfellet når dårlig selvfølelse er hovedproblemet.

    Videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy som arbeidsform innebærer at vi kan yte hjelp og oppfølging uten lang ventetid.

    Vi kan tilby både støttesamtaler og lengre behandlingsforløp basert på dine behov.

    For å kunne jobbe godt og effektivt med egen selvfølelse, vil god informasjon og faglig fundert veiledning være viktig.

    I løpet av en videokonsultasjon vil vi lytte til det du forteller om hva som er problematisk slik du opplever det, og hjelpe deg til bedre forståelse for hvordan du har det med deg selv og hva som spiller inn i dette.

    Sammen kan vi utforske hva som bidrar til å opprettholde problemene. Vi kan hjelpe deg med å identifisere og utfordre negative automatiske tanker som påvirker selvfølelsen din, samt gi råd om hva som skal til for at du skal kunne få det bedre med deg selv og bli flinkere på god selvomsorg.

    Skulle du ha behov for mer enn støttesamtale, kan vi sammen vurdere om behandlingstilbud fra Eyr kan være riktig for deg og eventuelt gjøre avtale om det.

    Ved behov kan vi også samarbeide med lege og andre instanser, samt hjelpe med henvisning videre til rett sted for eksempel innen spesialisthelsetjenesten.

  • Kilder

    Øiestad, Guro (2009). Selvfølelsen. Gyldendal Norsk Forlag AS.

    Fagtekstene på Eyr Psykolog utarbeides og oppdateres av Eyr-psykologene.

Vi er her for deg

Trenger du å snakke med noen? Få den hjelpen du trenger gjennom videosamtale med en av våre erfarne psykologer.