Livsstilsendringer

En livsstilsendring handler om å innføre nye vaner og rutiner for å forbedre egen helse og velvære. Det kan være små eller store justeringer i daglige aktiviteter som påvirker både fysisk og mental helse. En livsstilsendring er ikke en kortvarig diett eller en treningsutfordring som varer noen uker, men en varig tilpasning av vaner som skaper en sunnere og mer balansert hverdag.

Livsstilsendringer kan omfatte flere aspekter av livet, men de vanligste områdene inkluderer:

• Kosthold: Sunn og næringsrik mat er grunnlaget for god helse. En livsstilsendring kan innebære å spise mer frukt og grønnsaker, øke proteininntaket eller spise mer råvarer.

• Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet har mange helsegevinster, inkludert økt energi, bedre humør og redusert risiko for sykdommer. En livsstilsendring kan eksempelvis være å øke generell bevegelse i hverdagen, eller å starte med en ny treningsform som du liker.

• Røyke- og alkoholvaner: Et overforbruk av nikotin og/eller alkohol kan føre til redusert helse og økt risiko for ulike sykdommer. Mange ønsker å redusere eller slutte med nikotin- og alkoholforbruk for bedre helse og livskvalitet. En endring kan eksempelvis være å drikke ett glass vann per enhet alkohol du drikker, eller å ta en tyggis etter måltider fremfor røyk eller snus.

• Søvn: God søvn er essensiell for restitusjon, kognitiv fungering og generell helse. Mange undervurderer viktigheten av søvn i en livsstilsendring. En endring kan blant annet være å unngå skjermer og koffein før sengetid, å skape et rolig soveromsmiljø eller å stå opp til samme tid hver dag.

• Stressmestring: Å prioritere psykisk helse og stressmestring er en viktig del av en helhetlig livsstilsendring. Eksempler på dette kan være å praktisere mindfulness eller yoga, å redusere unødvendige forpliktelser og å finne tid til aktiviteter som gir glede og avkobling.

En vellykket livsstilsendring handler om å finne en balanse som passer for deg og som du kan opprettholde over tid.

Selv om vi med fornuften vet hva som er bra for oss, kan hjernen likevel gjøre det vanskeligere å endre livsstil. Den er nemlig programmert til å foretrekke umiddelbar belønning og å unngå ubehag. Mange livsstilsendringer, enten det gjelder søvn, stressmestring, vaner eller sosiale relasjoner, gir ofte ikke umiddelbare gevinster – det tar tid før vi merker forbedringer. Derimot gir gamle vaner, som å velge det som føles enklest i øyeblikket, en rask belønning.

Dopamin, en viktig nevrotransmitter i hjernens belønningssystem, spiller en stor rolle i dette. Når vi gjør noe som gir umiddelbar glede, som å scrolle på mobilen i stedet for å legge oss tidlig eller å spise fet og søt mat, frigjøres dopamin og gir oss en følelse av tilfredsstillelse. Over tid lærer hjernen å assosiere visse handlinger med belønning, selv om de ikke nødvendigvis er gode for oss på lang sikt. Derfor kan skape motstand å skulle endre rutiner – vi får i starten ikke den samme umiddelbare tilfredsstillelsen av å skape nye, sunnere vaner.

Hjernen er et vanedyr og søker det som er kjent og komfortabelt. Når vi prøver å bryte gamle mønstre, oppleves det ofte som en trussel mot stabilitet og forutsigbarhet, noe som kan skape ubehag og motstand. Enten det handler om å redusere stress, spise sunnere, trene mer, prioritere egentid eller kvitte oss med en uvane, kan endringen i seg selv oppleves utfordrende. Siden hjernen søker å unngå ubehag, vil den ofte lete etter unnskyldninger for å holde fast ved gamle mønstre: “Jeg har ikke tid”, “Det kommer ikke til å gjøre en forskjell”, eller “Jeg begynner i morgen”.

I tillegg kan lav selvfølelse og negativt selvsnakk hindre oss i å oppnå en varig livsstilsendring. Hvis vi tviler på vår evne til å lykkes, kan det redusere motivasjonen og forsterke følelsen av at vi ikke klarer det.

Å endre livsstil kan føles som en kamp, men ved å forstå hvordan hjernen fungerer og bruke strategier for å håndtere motstand, kan du øke sjansen for en varig og positiv endring i hverdagen.

Å gjøre endringer i livsstilen kan føles utfordrende, men små skritt i riktig retning kan gi store gevinster for både fysisk og psykisk helse. Det finnes det gode strategier som kan hjelpe deg på veien:

• Start smått og øk gradvis. Store endringer kan føles overveldende, men små skritt gjør prosessen mer overkommelig. Fremfor å forsøke å endre alt på én gang, kan du begynne med små tiltak, som å legge deg 15 minutter tidligere, ta en kort spasertur i lunsjpausen, eller drikke ett glass vann ekstra om dagen. Små vaner bygger seg opp over tid og kan gi en følelse av mestring som motiverer deg til å fortsette.

• Lag en plan. Tydelige mål og en konkret plan øker sjansen for å lykkes. Ønsker du å redusere stress? Sett av tid til avslapning og hobbyer. Vil du sove bedre? Lag en fast leggerutine og unngå skjermbruk rett før sengetid. Hvis du vil trappe ned på nikotin eller alkohol, kan du starte med å kartlegge vanene dine og finne alternative strategier som fungerer for deg.

• Belønn deg selv. Finn belønninger som gir deg glede. Det kan være en god bok, en avslappende kveld med en serie du liker, eller en liten feiring når du når en milepæl. Å anerkjenne fremgangen din – uansett hvor liten – kan gi motivasjon til å fortsette.

• Skap positive vaner. Når en vane blir en naturlig del av hverdagen, krever den mindre viljestyrke. Hvis du ønsker å spise sunnere, kan du ha næringsrike alternativer lett tilgjengelig. Hvis du vil bevege deg mer, kan du gjøre det til en rutine å gå eller sykle til jobb. Vil du redusere stress, kan du integrere korte pustepauser eller mindfulness-øvelser i dagen din. Små, men jevnlige grep kan gi store helsefordeler over tid.

• Bli bevisst på tankene dine. Selvkritiske tanker kan gjøre det vanskeligere å holde fast ved gode vaner. Kanskje du føler at du må gjøre alt perfekt, eller at det ikke er vits å prøve hvis du ikke lykkes umiddelbart? Prøv å snakke til deg selv slik du ville støttet en god venn. Minn deg selv på at endringer tar tid, og at tilbakefall eller utfordringer underveis ikke betyr at du har feilet – men at du lærer og utvikler deg.

• Søk støtte. Du trenger ikke gjøre alt alene. Snakk med venner, familie eller kolleger om målene dine, og la dem støtte deg. Å ha noen som heier på deg kan gjøre prosessen både enklere og mer motiverende.

• Finn aktiviteter du liker. Livsstilsendringer blir lettere å opprettholde hvis du trives med dem. Hvis du vil være mer aktiv, finn en treningsform du synes er gøy – kanskje dans, svømming eller fjellturer passer deg bedre enn treningssenteret? Å velge noe du faktisk liker, øker sjansen for at du fortsetter på lang sikt.

• Vær tålmodig. Store endringer skjer ikke over natten. Kroppen og hjernen trenger tid til å venne seg til nye vaner og rutiner. Det er helt normalt å møte utfordringer underveis, men det betyr ikke at du bør gi opp. Vær raus og tålmodig med deg selv, ha realistiske forventninger, og husk at enhver fremgang – uansett hvor liten – er et skritt i riktig retning.

Psykologene i Eyr kan bidra med støtte og veiledning dersom du opplever å stå litt fast i endringsprosessen. Vi kan tilby både støttesamtaler og lengre behandlingsforløp basert på dine behov.

Videokonsultasjoner og digitale støtteverktøy som arbeidsform innebærer at vi kan yte hjelp og oppfølging uavhengig av geografi og uten lang ventetid.

I samtalen vil vi lytte til det du opplever som problematisk, og hjelpe deg til bedre forståelse av egne tanker, følelser og handlinger. Sammen kan vi utforske hva som bidrar til å opprettholde utfordringene dine, og hjelpe deg med å identifisere uhensiktsmessige mestringsstrategier og barrierer for endring. Vi vil kunne gi deg råd om konkrete tiltak som vil kunne bedre situasjonen din.

Vi kan også gjøre deg oppmerksom på andre hjelpetilbud og tiltak som vil kunne være tilgjengelige og aktuelle for deg, samt eventuelt hjelpe deg med henvisning der det måtte være behov for det.