Muskel- og skjelettlidelser

Betennelse i akillessenen
Akillessenen er senen til de to store leggmusklene bak på leggen, og det er denne senen vi kan se og kjenne som en tykk streng på baksiden av ankelen.

Betennelse i akillessenen er en tilstand som først og fremst forekommer blant idrettsutøvere, mosjonister og eldre. Den typiske plagen er brennende smerter og stivhet 2 til 6 cm ovenfor hælbeinet. De fleste som plages, har egentlig ikke noen betennelse i selve senen, men mer det som kalles slitasjeforandringer. Sannsynligvis er de aller første plagene utrykk for en liten skade i senen med en påfølgende og forbigående betennelse. Etter hvert vil slitasjeforandringer og små rifter i selve senen forårsake vedvarende plager. Løpere er spesielt utsatte, og særlig dersom man løper mye på hardt underlag.

Hovedsymptomene ved betennelse i eller rundt akillessenen er hælsmerter. Smertene kommer ved belastning, for eksempel ved løping. De vil gjerne avta noe under aktiviteten, for så å forverres etterpå. Stivhet i akillessenen vedvarer i timer til dager etter en treningsøkt, også under hvile. Ved fremskreden tilstand er det også smerte i hvile. Dersom du er plattfot er risikoen for problemer med akillessenen større.

Hva kan jeg selv gjøre
Tøyninger av leggmuskulaturen, alternativ trening og eventuelt bruk av betennelsesdempende medisiner er ofte tilstrekkelig. En innleggssåle i hæl-delen av skoene som bygger 0,5 til 2 cm, vil kunne avlaste senen og dermed gi noe lindring. Sålen bør brukes bare noen dager til få uker.

Ved akutt oppståtte plager brukes ofte betennelsesdempende og smertestillende medisin. Nytten av slike medisiner er tvilsom ved langvarige plager.

Lavdosert laserbehandling sammen med tøyningsøvelser er en alternativ behandling som kan føre til raskere symptomlindring enn tøyninger alene. Det er noe usikkerhet om effekten av sjokkbølgebehandling.

Treningsbehandling etter instrukser fra fysioterapeut kan også være en aktuell behandlingsmetode.

Belastningsskader i albuen er vanlige både i arbeidslivet og i idretten, og har en tendens til å bli kroniske plager.

Tennisalbue og golfalbue
De hyppigste plager kalles tennisalbue eller golfalbue. Selv om navnene tyder på sportslige årsaker, er dette bare unntaksvis forklaringen. Smertetilstanden i albuen skyldes overbelastning av senefester, vanligvis som følge av gjentatte, ensidige bevegelser.

• Tennisalbue, er lokalisert på yttersiden av albuen og kalles på fagspråk lateral epikondylitt.
• Golfalbue, er lokaliseret på innsiden av albueleddet og kalles medial epikondylitt.

Navnene indikerer hvilke idretter som disponerer for de to tilstandene, men de aller fleste som får epikondylitt, er ikke idrettsutøvere. Mange får epikondylitt i sitt yrke, som elektrikere, rørleggere, malere, slaktere.

Smertene kan komme noen dager etter en akutt eller langvarig overbelastning.

Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet.

Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke; og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.

Tennisalbue er en meget vanlig tilstand, mens golfalbue er langt sjeldnere.

Hva kan jeg selv gjøre
Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsesreaksjonen. Du bør for en periode unngå aktivitet og belastning som gir smerter. Eventuelt bør du endre arbeidsform for å minske belastningen på albuen. De fleste blir bra med å avlaste og ta det med ro i noen dager eller uker.

I akuttfasen kan noen ha effekt av betennelsesdempende og smertelindrende medisin for eksempel ibuprofen. Mange opplever også positiv effekt av smertestillende medisin i geléform, som smøres på det ømme området. F.eks. voltarol.

Annen behandling som kan være aktuell ved vedvarende og kroniske plager, er fysioterapi i form av instruksjon i øvelser du kan selv kan utøve for å avhjelpe problemet.

Nedkjøling med is kan også lindre smertene, og ved sterke smerter kan det bli nødvendig med bandasjering og avstiving av albueleddet. Idrettsutøvere kan ha nytte av teiping.

Betennelse i slimposen i albuen
Slimposen på baksiden av albuen blir ofte betent. Slimposen er en geléliknende sekk, som vanligvis inneholder en liten mengde leddvæske. Ved betennelse i slimposen i albuen oppstår det i løpet av kort tid en hevelse i området som gir trykk og sprengfølelse. Plagene forverres når du bøyer albuen. Noen ganger kompliseres betennelsen med bakterieinfeksjon. Da vil hevelsen i tillegg bli rødere og varmere enn en betennelse uten bakterier.

Betennelse i slimposen i albuen er en relativt vanlig tilstand og kan oppstå som følge av skade (støt/slag). Det kan også oppstå etter vedvarende irritasjon, for eksempel når man stadig støtter seg på albuen under arbeid eller ved lesing (studentalbue).

Hva kan jeg selv gjøre
Som regel er det tilstrekkelig behandling å beskytte albuen mot støt og trykk noen dager, men i noen tilfeller brukes betennelsesdempende middel. Hensikten med behandlingen er å lindre smertene, behandle en eventuell infeksjon og forebygge senere tilbakefall.

Det er viktig at du selv avlaster albuen og sørger for å unngå trykk og irritasjon mot slimposen ved å skifte/variere arbeidsstilling og ved å bruke albueputer.

I den mest smertefulle fasen bør du holde armen i fatle.

En enkel behandling er påsmøring av et nsaid-preparat (f.eks. Voltarol) i gelform. Alternativt kan NSAIDs gis som en kortvarig tablettkur som ibumetin.

Overtråkk
Ankelsmerter er vanlige og skyldes ofte skader og overbelastninger.

Ustabil ankel er en ankel med stadige tendenser til forstuinger, det vil si vridninger eller overstrekninger (overtråkk). En forstuing i ankelen er en skade som forekommer når du vrir ankelen i feil vei eller retning. Det kan strekke eller rive over de stramme leddbåndene som bidrar til å holde ankelbena sammen. Leddbåndene stabiliserer leddene og forhindrer unormale bevegelsesutslag.

En forstuet ankel oppstår når leddbåndene tøyes utover sin normale strekkelengde. De fleste forstuede ankler involverer leddbåndene på utsiden av ankelen.

Ved en akutt forstuing kan man føle at ankelen svikter under belastning, spesielt ved ballspill eller når man beveger seg i ulendt terreng. Det oppstår en hevelse enten øyeblikkelig eller i løpet av noen timer, og smerter i hvile som øker ved belastning av ankelen. Etter noen timer kan det oppstå misfarging på grunn av bloduttredelser i leddets omgivelse.

En ustabil ankel er et resultat av gjentatte overtråkk. Det gjør leddbåndene slakke slik at en ustabil ankel er en ankel med stadige tendenser til nye forstuinger. Det er en ganske vanlig tilstand.

Hva kan jeg selv gjøre
Ved akutte forstuinger gjelder det om å rask ise ankelen ned, sitte med foten hevet, ta smertestillende, legge på bandasje og ta den med ro.

Hensikten med den videre behandlingen er å hindre gjentatte senere forstuinger.

Du bør velge sko med bred hæl og høy og stiv hælkappe. Bruk bandasje eller teip ankelen ved fysisk aktivitet. "Giktmedisiner" som fås på resept, er smertestillende og betennelsesdempende. De kan brukes i noen dager ved akutte forstuinger.

Fysikalsk behandling med balansetrening og muskeltrening kan i mange tilfeller være tilstrekkelig behandling av en kronisk ustabil ankel. Et av de viktigste tiltakene i opptreningen er bruk av balansebrett. Det bidrar til å styrke ankelen slik at risikoen for nye overtråkk ikke blir større enn for personer uten tidligere overtråkk.

Hofte-, bekken- og lyskesmerter kan oppstå fra en lang rekke tilstander i hoften og fra skader andre steder som stråler til hoften.

Bekkenløsning
Bekkenløsning, eller bekkenleddsmerter, opptrer hos mer enn 15 prosent av alle gravide i Norge. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen.

Typiske plager ved denne tilstanden er smerter over den fremre den av bekkenet, symfysen (skambenet) og baktil i bekkenet. Smertene kan stråle ut til lysken og ned i beina, og kommer typisk ved belastning og/eller i etterkant. Problemer med å gå, stå og sitte over tid er karakteristisk. Stillingsendringer og rotasjonsbelastninger (f.eks. stige ut av bil) kan være spesielt vanskelige. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver, som for eksempel å ta klær ut av vaskemaskinen, eller å støvsuge.

Smertene øker ofte utover dagen, og forekommer ofte med en tidsforsinkelse etter fysisk aktivitet/belastning. Plagene opptrer hyppigst første gang i femte til åttende svangerskapsmåned, men kan debutere tidligere for hvert nytt svangerskap og sees så tidlig som i første trimester.

Kvinner som erfarer bekkenleddsmerter for første gang, kan bli betydelig påvirket, også psykisk. Fra å være funksjonsfrisk, kan hverdagen bli påvirket av innskrenket funksjonsnivå. Noen orker bare å arbeide i korte økter, eller klarer bare å gå korte distanser. Noen får dårlig nattesøvn på grunn av smertene. De fleste lærer seg etterhvert hvordan de skal håndtere smertene, men mens det står på opplever mange at det går ut over livskvaliteten, parforholdet, morsrollen og ønsket om å gjennomgå nye svangerskap.

Hva kan jeg selv gjøre
Bekkenleddsmerter går stort sett går over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpasning av egen hverdag som er den viktigste strategien.

Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.

Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Unngå aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk isteden for å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere hyppig mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.

Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset, dersom den gir smerter. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er sykemelding et alternativ.

Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.

Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for hvile.

Enkelte kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med styrkeøvelser som ikke gir smerter. Dette begrenser kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.

Lyskestrekk
Lyskestrekk er en vanlig idrettsskade. Senebetennelse i «iliopsoas»-muskelen er en av flere årsaker.

Dersom årsaken er overbelastning, har det som regel skjedd en gradvis utvikling over uker og måneder av smerter i fremre del av hoften eller lysken. I starten merker pasienten smerter kun i forbindelse med provoserende aktiviteter, og at ubehaget forsvinner etter avsluttet aktivitet. Tilstanden kan etter hvert forverres, og symptomene kan fremkomme også under hvile. Denne utviklingen skjer gjerne over mange måneder.

Symptomene er ofte relaterte til bestemte idrettsaktiviteter som løping eller sparking. Smerten er lokalisert sentralt i lysken, den kan eventuelt stråle ned på forsiden av låret mot kneet. Hos noen høres et klikk i hofta eller lysken ("snapping hip syndrome"). Noen pasienter opplever fremre knesmerter som følge av en stram iliopsoasmuskel.

Hva kan jeg selv gjøre
Målet med behandlingen er å lindre smerte, spenninger i muskelen og hevelse. Dernest å få pasienten tilbake i normal aktivitet, for eksempel i idrett. Mange pasienter søker først lege etter måneder med plager, noe som indikerer at også behandlingen vil ta tid.

Behandlingsalternativene er nedkjøling, hvile, betennelsesdempende midler og tøyningsøvelser. Hovedprinsippene i behandlingen er styrke- og bevegelighetstrening med gradvis økende belastning.

Ved mye smerter vil lokal nedkjøling med ispose i 20 minutter hver 1-2 timer bidra til lindring av smerte, muskelkrampe og betennelse. Aktiviteter som belaster iliopsoasmuskelen, må unngås. Tøyningsøvelser må utføres med varsomhet i starten. Det er viktig at du ikke tøyer like etter nedkjøling, da det øker risikoen for overstrekking av senen/muskelen. Hold strekket i 20 sekunder, slapp av i 30 sekunder og gjenta denne tøyningen 5 ganger per økt. Krykker kan unntaksvis være påkrevd dersom du har utviklet en haltende gange, for å sikre tilstrekkelig avlastning.

Dersom du har hatt senebetennelse i iliopsoas, er det viktigere enn før å være nøye med god oppvarming og uttøyning før og etter sportsaktiviteter. Ellers er risikoen for tilbakefall økt. Fokuser på bøy og tøy av hofta, kneet og kroppen (bukmuskulatauren).

Slimposebetennelse på yttersiden av hoften, trochanter major smertesyndrom
Smerter på utsiden av hofta kan skyldes betennelse i sener som fester på beinfestet «trokanter major». Hos de fleste går plagene over av seg selv.

Trokanter major smertesyndrom oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. Endringer i gangmønsteret kan skyldes korsryggplager (75 prosent), og lengdeforskjell i bena (10 prosent). Også knesmerter og ankelforstuing kan endre gangmønsteret og disponere for trokanter major smertesyndrom.

Hovedsymptom er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trokanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, for eksempel når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.

Hva kan jeg selv gjøre
Tilstanden går ofte over av seg selv. Å begrense aktiviteter som forverrer plagene, er gjerne den eneste nødvendige behandlingen. Ved behov for aktiv behandling kortisoninjeksjon og/eller bruk av et betennelsesdempende medikament nyttig.

Tøyningsøvelser som strekker utsiden av låret/hoften kan være gunstig. Særlig gunstig er det dersom du under tøyningen utfører motstandsøvelse der du presser beinet mot for eksempel veggen. Bare unntaksvis er det påkrevd med fysioterapi.

Eventuell kortisonsprøyte settes i det området du har mest smerter. Sprøyten inneholder lokalbedøvelse, så dersom sprøyten er satt riktig, vil du raskt bli smertefri. I mange tilfeller holder det med en sprøyte, mens noen ganger må en ny sprøyte settes etter 1-2 uker.

Slitasje i hoften, hofteleddsartrose
Hofteleddsartrose skyldes slitasjeforandringer i hofteleddet. Hvert år settes det inn omtrent 9.000 hofteproteser i Norge.

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fremre siden av låret. Smertene stråler gjerne ned mot kneet. Smertene kommer ofte i starten når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men de blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattsmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk til avlastning.

Hva kan jeg selv gjøre
Om mulig bør du gå ned i vekt dersom du er overvektig. Dette kan være spesielt viktig i forkant av en operasjon der man skal sette inn en kunstig hofte. Unngå langvarig stående arbeid, tunge løft og bæring. Når du skal sove, er det er en fordel å ligge på magen eller på siden med pute mellom bena, for å unngå skrumpning i muskulaturen rundt hofteleddet og dermed økt stivhet. Fysisk aktivitet i form av sykling og svømming er bra. Bruk av krykke/stokk på motsatt side av den smertefulle hoften, kan være nyttig for mange. Trening under instruksjon og veiledning av fysioterapeut vil for de fleste være nyttig.

Jumpers knee
Jumper´s knee, patellar tendinopati, gir smerter i fremre del av kneleddet som følge av overbelastning av senefestene på kneskålen. Smertene utløses særlig av idretter med mye hopping og årsaken er en irritasjon eller betennelse i senefestene til den store lårmuskelen.

Når man lander med bøyde knær etter et hopp, vil så godt som hele belastningen bli lagt på knestrekkesenen. I de fleste tilfeller starter smertene snikende og utvikler seg over uker og måneder. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, og de øker i intensitet. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting etc.

Hva kan jeg selv gjøre
Unngå fra aktiviteter som framprovoserer smerter. Kjøl ned med is i 20-30 minutter, 4-6 ganger om dagen, særlig etter aktivitet. Gjør regelmessige tøyninger av lårets bøye- og strekkemuskler. Teiping av kneskålens nedre kant kan bidra til å lindre smertene. Mange oppnår bra effekt av tilrettelagt treningsprogram.

Betennelsesdempende medikamenter kan forsøkes i akuttfasen (7-10 dager), men det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at dette har avgjørende nytte.

Meniskskade i kneleddet
Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer eller som ledd i utviklingen av slitasje i kneet. Stikkende/skjærende knesmerter er det vanligste symptomet.

Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.

Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne. Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid da menisken mister noe elastisitet og smidighet og derfor i økende grad blir utsatt for slitasje.

Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende eller skjærende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddspalten på innsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper og sitte på huk, kan være svært smertefullt.

I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.

Hva kan jeg selv gjøre
Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter PRICE-prinsippet:

P – Paracetamol. Ta 1 gram paracet opp til 3 ganger om dagen.

R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig.

I - Ice. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden.

C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet.

E - Elevation. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig.

Mindre skader av meniskene og slitasjeforandringer behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil du merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet.

Slitasje i kneet
Knærne er sammen med hofteleddene de leddene i kroppen som belastes mest gjennom livet. Skader i brusk eller ben i kneleddene er en hyppig tilstand som kalles artrose. Behandlingen er vektreduksjon, fysisk aktivitet, smertestillende medisiner, avlastende tiltak og i noen tilfeller operasjon.

Typisk vil der oppstå smerter og stivhet i kneleddet. Smerten er verst med det samme du starter fysisk aktivitet, blir bedre etter noe aktivitet, og forverres på ny ved langvarig eller kraftig aktivitet.

Ved undersøkelsen av kneleddet vil legen ofte finne at leddet er mer hovent enn normalt, og bevegeligheten vil over tid bli nedsatt. Ofte høres også knirkelyder ved bevegelser i leddet.

Hva kan jeg selv gjøre
Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Noen behøver kirurgi.

• Vektreduksjon er det viktigste enkelttiltaket når dette er relevant.
• Mosjon eller trening med sikte på å styrke de fremre lårmusklene.
• Støttebandasje eller ortose (avlastende skinne) kan lindre noe av plagene.
• Bruke stokk eller krykke for å redusere vektbelastningen på den aktuelle siden.
• Drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye, slik som sykling og svømming eller lav-intensitets aerobic.
• Bruke støtdempende fottøy.

Ved behov for smertestillende anbefales bruk av paracetamol.

Fysikalsk behandling kan være nyttig. Behandlingen består blant annet i fysisk aktivitet og styrkeøvelser. Målet er å styrke muskulaturen og øke bevegeligheten i leddet. Avlastende tiltak som støtdempende såler, kileforma innlegg under hælen eller ortoser (avlastende skinner) kan være nyttige. Kirurgi kan bli aktuelt for noen.

Muskelsmerter i nakken
Muskelsmerter i nakken er en svært hyppig lidelse. Ofte har det sammenheng med anspenthet og lite variasjon i arbeidsstilling. Ved psykiske påkjenninger, eller ved dagliglivets stress og belastninger, er det vanlig at vi mennesker strammer musklene i nakken og heiser skuldrene. Dersom musklene ofte, eller hele tiden, er strammere enn vanlig, vil det etter hvert føre til en irritasjon i musklene. Musklene blir støle og ømme. Dette er det samme som vi kan kjenne hvor som helst i kroppen dersom vi har overbelastet noen muskelgrupper. Ved smerter i nakkemuskler er det oftest ikke like lett å se sammenhengen med overbelastning, som det er ved f.eks. leggstivhet dagene etter en lang løpetur. Når nakkemusklene er stramme, vil dette også føre til et kraftigere drag på senefestene der hvor musklene fester seg på nakkevirvlene og på bakre del av skallen. Stramme nakkemuskler fører derfor også til smerter i hodet og selve ryggsøylen.

Hva kan jeg selv gjøre
Det finnes ingen rask og effektiv behandling for nakkesmertene.

Fysisk aktivitet er det beste forebyggende tiltaket. Ved å kartlegge det som sannsynligvis er årsaken til problemet og bearbeide dette, kan mange helbrede sine nakkesmerter relativt raskt. Hos noen vil det som følge av smertene utvikle seg en bevegelsesfrykt. I slike situasjoner er det viktig å bryte den onde sirkelen som ellers kan føre til mer langvarige plager.

Fysisk trening er det viktigste tiltaket, ikke minst for å forebygge plager.

Spesifikk styrketrening (vekter som kunne løftes 8-12 ganger á 3 sett, 3 ganger i uken á 20 minutter) har en varig effekt ti uker etter opphør av treningen. Kondisjonstrening minsker også smerteintensiteten, men kun kortvarig og i mindre grad enn styrketrening.

Avspenningsøvelser vil kunne være nyttig, særlig om du har problem knyttet til stressmestring.

Hos enkelte pasienter vil det være aktuelt å bruke medisiner, men dette er unntaket. Aktuell medisin er i så fall paracetamol.

I tillegg finnes det også tilbud i form av fysioterapi, massasje, varme og akupunktur.

Sykemelding bør unngås dersom det er mulig da man bedre tjent med å komme i gang med sine vante gjøremål.

Kink i nakken
Akutt kink i nakken gjør ofte at hodet låser seg i en skjev stilling. Kjennetegn for tilstanden er smerter i nakke og skuldre og at de går over av seg selv. Årsakene til kink i nakken er ikke sikkert kjent.

En typisk sykehistorie er at pasienten våkner en morgen med stiv, smertefull nakke etter å ha ligget med hodet i skjevstilling om natten. I noen tilfeller kan tilstanden oppstå etter forstrekning i forbindelse med fysisk aktivitet, eller ved nakkeskade. Hos barn kan tilstanden dessuten oppstå ved infeksjoner med hovne lymfeknuter.

Kink i nakken er hyppig forekommende, og er vanligst hos personer mellom 15 og 30 år.

Hva kan jeg selv gjøre
Akutt kink i nakken er i de aller fleste tilfeller en ufarlig tilstand som alltid går over av seg selv. For å påskynde bedringen og lindre plagene mest mulig er det viktig med avlastning og god støtte for nakken. Avlastningen kan være i form av hodeputer som gir ekstra støtte. Dersom det er behov for det, kan smertene dempes ved hjelp av smertestillende medikamenter, for eksempel Ibux eller Paracet.

Dersom det ikke er bedring i løpet av to uker, noe som er meget uvanlig, anbefales henvisning til spesialist.

Nakke prolaps
Slitasje eller skade på mellomvirvelskive i nakken kan føre til prolaps som trykker mot nerver som går ut fra halsryggraden. Det kan gi utstrålende smerter i en arm og/eller svekket kraft i armen.

Ofte er det slik at prolapset eller vevet omkring blir irritert eller betent, og hovner opp. Da blir det trangere i nervekanalen, trykket på nerven øker, og smerter og ubehag tiltar.

Nakkeprolaps kan komme akutt eller snikende over tid.

Alle kan få skiveprolaps, noen grupper har større sannsynlighet for å få tilstanden.

• Personer som har flere i slekten med samme tilstand
• Personer med medfødte forandringer i ryggvirvlene
• Personer som røyker. Det er vist at det er en økt forekomst av prolaps blant personer som røyker. Man tror i dag at årsaken kan være at røykere har en dårligere blodsirkulasjon til ryggskivene

Hva kan jeg selv gjøre
De fleste som har nakkeprolaps, blir bra av seg selv. Riktignok kan plagene komme og gå, men hos mange er ubehaget plagsomt i en periode, for senere aldri å komme tilbake.

Mange klarer seg bra med inntak av milde smertestillende medisiner når man har plager. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke sterkere smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter. Dette er medisiner som demper irritasjonen rundt prolapset.

Den videre behandlingen avhenger av hvor stort prolapset er. For de fleste gjelder det å treffe tiltak som gjør at tilstanden går over av seg selv. Man bør for eksempel unngå aktiviteter som belaster nakken mye. En grei regel er at man ikke skal gjøre ting som gir smerter. Løping, hopping og lignende bør man være forsiktig med i starten. Det samme gjelder ensidige stillinger av nakke og rygg.

Lave ryggsmerter
60-70 prosent av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Vi regner med at de viktigste årsakene til lave ryggsmerter er overstrekking eller overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen.

I de fleste tilfeller oppstår smerte og stivhet akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Det kan være muskelslitasje på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerte.

Psykiske forhold ser ut til å spille en rolle også og er ofte viktige medvirkende faktorer ved kroniske ryggplager. Hva som kommer først eller sist, er ikke alltid lett å avgjøre, men mistrivsel, stress, angst, depresjon er eksempler på forhold som kan være av betydning.

Hva kan jeg selv gjøre
En smertefri og sterk rygg er viktig for vår funksjonsevne.

Både i akutte og mer kroniske tilfeller er det noen råd som ser ut til å være av stor betydning for å unngå at ryggen stivner og blir til et varig problem:

• Sengeleie bør unngås, absolutt maksimum er 1-2 dager i forbindelse med de mest intense smertene. Sengeleie svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen.
• Varmebehandling kan redusere smerter og bedre funksjon noe
• Tidlig aktivitet er viktig. Så snart som mulig bør du gjenoppta de normale aktiviteter, selv om det fortsatt gjør vondt i ryggen. Smertene er i denne sammenheng et tegn på at du bruker den skadede delen av ryggen, og dette er viktig for å forhindre at den stivner. Undersøkelser viser tydelig at jo tidligere du kommer i aktivitet, jo raskere blir du frisk. Du bør prøve å komme deg tilbake i arbeid så snart som mulig, selv om du fortsatt har ryggsmerter.
• Trening er viktig når de akutte plagene er over. Treningen bør bestå av generell kondisjonstrening og øvelser for å styrke mage- og ryggmuskler. Treningen fører til bedret blodstrøm i muskler og sener, og derved bedre reparasjonsevne. Selv hos en person med kroniske ryggplager er dette nyttig, men det tar tid og krever utholdenhet og pågangsmot.

Det kan hos noen være behov for smertestillende medisiner i den akutte fasen og i perioder med mye smerter. Ofte brukes paracetamol alene eller sammen med betennelsesdempende medisiner såsom ibux.

For pasienter som opplever flere akutte episoder, kan regelmessig trening når du er frisk, bidra til å forebygge nye episoder.

Det alle behandlere synes å være enig om, er at egentrening og aktivitet er det viktigste elementet i alle former for behandling av pasienter med kroniske ryggplager.

Diskusprolaps og iskjias
Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at ryggvirvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre.

Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når kapselringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles prolaps. Dersom prolapset trykker mot nerven, som løper ut i kanaler mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven. Sykdommen er altså lokalisert i ryggen, men det typiske symptomet er ryggsmerter med smerteutstråling til et av beina.

Mest kjent er iskjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Dette fører til smerter fra ryggen og nedover foten svarende til isjias-nervens forløp. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men tilstanden er mest vanlig i 30-50 års alderen

Hva kan jeg selv gjøre
I starten gir man ingen aktiv behandling, men avventer situasjonen og ser hvordan tilstanden utvikler seg. Det anbefales at du prøver å være i noe aktivitet, heller enn å holde senga. Smertestillende medisiner er ofte nødvendig de første dagene.

Når den akutte betennelsen gir seg, vil symptomene avta. Etter noen dager eller uker vil også prolapset kunne avta i størrelse, og symptomene som skyldtes trykket, forsvinner. I denne perioden er det naturlig å unngå belastninger som forverrer smertene. Det er allikevel viktig å sørge for å komme seg i fysisk aktivitet så fort som mulig. Pass på å holde deg i bevegelse, og begynn snarest mulig å gå korte turer. De fleste blir bra på denne måten, men det kan ta både flere uker og måneder før plagene er helt borte.

Forskning har ikke vist at generell fysikalsk behandling, trening eller kiropraktikk (manipulasjonsbehandling) fører til bedring. Basert på erfaring synes likevel trening å ha en gunstig effekt for å komme seg i gang når den akutte smerteperioden er over. Det viktigste ved slik behandling er å komme i gang med bevegelser, slik at ryggen ikke stivner. Det ser dessuten ut til at en generell styrking av mage- og ryggmuskler er nyttig. Eventuell behandling hos en fysioterapeut bør være lagt opp slik at pasienten lærer hvordan trening kan skje på egen hånd.

Skulder
Med skuldersmerter menes smerter utgående fra strukturer i og omkring selve skulderleddet.

Skuldersmerter skyldes vanligvis senebetennelser, slimposebetennelse eller frossen skulder- blandingstilstander kan forekomme

Senebetennelse
Senebetennelse, tendinopati, i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av skade eller overbelastning.

Det skilles mellom akutte og kroniske (langvarige) senebetennelser.

Hovedsymptomene er smerter i skulderen som forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene som er betent. Smertene gir redusert funksjon i skulderen. Hos noen opptrer smertene etter uvant arbeid eller aktivitet.

Overbelastning er den vanligste årsaken til plagene.

Hva kan jeg selv gjøre
Målet med behandlingen er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake med for eksempel betennelsesdempende medisiner som ibux. Det er dog ikke alltid nødvendig å bruke medisiner. I første linje er det viktig med tilpasning av fysisk aktivitet for å unngå aktivitetene som utløser eller forverrer smerte. Samtidig bør du unngå å holde armen mest mulig i ro. Da stivner skulderen, og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen. Det kan være behov for tilrettelegging av arbeid eller eventuelt sykmelding dersom plagene har sammenheng med arbeidssituasjonen din. Så er det viktig at du gjennomfører et program for gradvis opptrening som bør veiledes av din behandler.

Frossen skulder
Er en betennelse av leddhinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og dette resulterer i langvarige smerter og betydelig bevegelighet i skulderen.

Frossen skulder ("frozen shoulder") er en svært invalidiserende tilstand. Den varer vanligvis i 1-3 år, men enkelte kan fortsatt kjenne på symptomer ti år etter. Omtrent 15 prosent vil utvikle betennelse også i den andre skulderen, det skjer da som regel innenfor 5 år. Forekomsten av frossen skulder er litt over 2 prosent. Frossen skulder finnes oftest hos personer i alderen mellom 40 og 70 år. Kvinner er mer utsatt.

Hva kan jeg selv gjøre
Hensikten med behandlingen er å lindre smertene samt å forhindre at tilstanden blir kronisk. Det er viktig at du selv sørger for å holde armen i bevegelse innenfor det smertefrie området.

Det kan bli aktuelt med kortisoninnsprøytninger i skulderen. Kortison er et hormon som demper betennelse og gir smertelindring. Gjentatte slike innsprøytninger i skulderleddet kan redusere smertene og bedre livskvaliteten. Behandlingen stoppes når smertene er under kontroll, og dette skjer vanligvis etter 4-6 innsprøytninger.

Andre medikamenter som brukes, er betennelsesdempende tabletter, Nsaids, i korte perioder dersom sprøytene ikke har ønsket effekt. I tillegg brukes også vanlige reseptfrie smertestillende medikamenter.

Fysioterapi bør unngås. Slik behandling synes ikke å gi noen gevinst ved frossen skulder, og for intensiv fysioterapi kan forverre tilstanden.

Kirurgisk behandling er lite brukt ved tilstanden. Dette er særlig fordi de fleste vil bli bra av seg selv.

Slimpose betennelse skulderen
Skulderbursitt skyldes betennelse i slimposer i skulderen. Disse slimposene ligger mellom senene, og de kan ved betennelse hovne opp og gi smerter.

Tilstanden kan være akutt eller kronisk (langvarig).

Akutt betennelse i en eller flere av skulderens slimposer, bursaer, medfører i løpet av timer til få dager betydelige smerter i skulderen. Akutt bursitt i skulderen er kanskje den mest smertefulle av alle betennelser som kan oppstå rundt skulderleddet, og den er ledsaget av betydelig funksjonssvikt. Smertene vil utvikle seg over kort tid og er lokalisert til skulderen og fremsiden av armen. Smertene vil være sterke også når armen er i hvile og om natta. Ofte kan smertene være så ille at man ikke får sove. Pasienten vil ha problemer med å bruke skulderen, for eksempel til å kle på seg.

Kronisk betennelse er en vedvarende betennelse i slimposer i skulderen. Disse smertene er klart mildere enn de som oppstår ved akutt bursitt. Smertene vil vanligvis være lokalisert på siden i skulderen, noen ganger med strålinger nedover fremsiden (bøyesiden, innsiden) av armen. Smertene merkes som regel kun når man er i aktivitet, og de har ofte vart i lang tid. Uvant arbeid og belastning kan føre til oppblussing av betennelsen. Da kan smertene være tilstede også i hvile og om natta.

Kronisk bursitt er ikke uvanlig. Tilstanden ses hyppigst hos unge voksne og middelaldrende, sjelden hos eldre.

Hva kan jeg selv gjøre

Akutt betennelse: Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsen. Det er viktig at du holder armen i ro så lenge smertene tilsier det, men kun noen få dager - ellers vil bevegeligheten i skulderleddet raskt innskrenkes. Nedkjøling med ispakke mot skulderen kan være fornuftig det første døgnet, for eksempel 10 minutter per time. I tillegg bør du ta smertestillende medisin som paracetamol eller et NSAID som ibux.

Kronisk betennelse: Hensikten med behandlingen er å lindre smertene. Du kan bruke armen fritt innenfor smertegrensen. Løfting av armen over skulderhøyde bør unngås fordi det fører til at slimposene blir klemt. Dette vil gi smerter og vedlikeholde betennelsen.

Den mest effektive behandlingsmetoden av kronisk skulderbursitt er innsprøyting av steorider. Slik behandling fungerer betennelsesdempende og smertelindrende, og den kombineres gjerne med lokalbedøvelse i slimposene. Slik behandling kan gjentas inntil tre ganger med 1-2 ukers intervall.

"Giktmedisiner" Nsaids som er både smertelindrende og betennelsesdempende, kan forsøkes, men de gir sjelden mer enn midlertidig lindring.

I kroniske tilfeller kan det være nyttig med langvarig treningsterapi. Operasjon kan være aktuelt for å gjøre det romsligere rundt slimposene slik at de kommer mindre i beknip.