Pårørendedagen: Å ta vare på deg selv som pårørende

Den usynlige belastningen

Når noen vi er glad i rammes av sykdom, motgang eller tap, rettes oppmerksomheten fra omverdenen naturlig nok mot den som står midt i det. Bak enhver som prøver å holde hjulene i gang, er det også et menneske som selv bærer på en stor emosjonell ryggsekk. Ofte strekker vi oss langt for den andre – noen ganger lenger enn det som er godt for oss. Fra et psykologisk ståsted vet vi at din helse og kapasitet er like viktig som den du hjelper. For å kunne være en god støtte over tid, må det også finnes rom for din egen restitusjon, dine grenser og dine behov.

Å være pårørende er ikke alltid en avgrenset fase, men kan være en omveltning som preger hverdagen over tid. Det kan handle om frykt for fremtiden, sorg over det som er tapt eller i endring, praktisk merarbeid og en vedvarende følelse av usikkerhet og å være i beredskap.

Mange kjenner på en vanskelig skvis mellom egne grenser og ønsket om å stille opp. Det er ikke uvanlig å kjenne på utmattelse, avmakt og en snikende følelse av dårlig samvittighet – at man aldri gjør nok, eller at man ikke «har lov» til å kjenne på slitasje når det ikke er en selv som er syk eller står i selve krisen. Uten rom for å ivareta deg selv, blir denne belastningen tung å bære over tid.

Fra indre stress til en mer bærekraftig hverdag

Når man står tett på noen som har det vanskelig, handler selvivaretakelse sjelden om å "ta seg sammen", men om å skape oversikt og ta bevisste valg for egen helse. Her er noen konkrete grep:

• Skaff deg oversikt for å redusere indre stress: Å stå i uforutsigbarhet holder hjernen i høygir. Å skaffe seg oversikt over hva du faktisk har kontroll over – og hva du må overlate til helsevesenet, hjelpeapparatet eller andre – kan frigi kapasitet.

• Bruk rettighetene dine og ta imot hjelp: Å be om avlastning, rettigheter som pårørende eller praktisk støtte fra nettverket rundt er ikke et tegn på at du ikke strekker til. Det er tvert imot en helt nødvendig handling av selvivaretakelse.

• Sett tydelige grenser uten skyldfølelse: Du kan være en god og varm støtte uten å bære alt alene. Lær deg å kjenne etter hvor dine egne grenser går før batteriet er helt tomt.

• Anerkjenn din egen opplevelse: Det er lov å kjenne på redsel, frustrasjon, sorg eller utmattelse. Dine følelser er reelle og gyldige, uavhengig av hva den du står nær går gjennom.

• Ta vare på egne frirom: Sett av tid til ting som gir deg pustrom og flytter fokuset over på noe annet, om så bare for en liten stund. Det er ikke egoistisk – det er helt nødvendig restitusjon.

Når kan det være godt med noen å snakke med?

Å kjenne deg sliten, redd, i sorg eller overveldet er helt naturlig når noen nær deg har det tøft. Likevel viser erfaring at mange pårørende venter altfor lenge med å oppsøke støtte for sin egen del. Mange har god nytte av noen å snakke med dersom de opplever blant annet:

• En vedvarende følelse av å gå på «høygir» eller konstant være i beredskap.

• At du kjenner deg tom, utslitt, eller bærer på en dyp uro eller sorg som er vanskelig å håndtere alene.

• Vanskeligheter med å sove fordi bekymringene eller tankene tar overhånd.

• En tyngende følelse av dårlig samvittighet over å prioritere egne behov, kjenne på sinne eller sette grenser.

• Et behov for et trygt rom der du kan snakke helt ærlig om din opplevelse av situasjonen, uten å måtte skåne noen.

En samtale med en fagperson kan hjelpe deg med å sortere tankene, bearbeide krevende følelser og finne verktøy til å stå i situasjonen uten å miste deg selv.

Vi er her når du trenger oss

Vi i Eyr vet at det å stå tett på noen som strever ofte betyr at tiden og energien ikke strekker til for å prioritere egne avtaler. Derfor tilbyr vi samtaler med erfarne psykologer via video, slik at du enkelt kan få støtte der du er – uten å måtte bruke tid på å reise til et kontor.

Hos oss møter du psykologer som lytter med varme og forståelse for din situasjon. Vi er tilgjengelige når du har behov for noen å sparre med, helt på dine premisser.