Legens tips mot migrene
De fleste tilfeller av hodepine er lette og forbigående og kan behandles med et smertestillende middel. I sjeldne tilfeller kan hodepine være et symptom på annen sykdom.
Vanlig hodepine deles inn i tre typer: spenningshodepine, migrene og klyngehodepine. Spenningshodepine skyldes som navnet antyder muskelspenninger i for eksempel nakke og kan forverres av psykiske belastninger og stress.
Som anført over kan hodepine i sjeldnere tilfeller være et varsel om en farlig eller alvorlig medisinsk tilstand som hjerneslag eller hjernehinnebetennelse. Det er derfor viktig at du ikke ignorerer en uforklarlig hodepine eller en hodepine som stadig blir verre.
Symptomer på migrene er klassisk hodepineanfall som ofte begynner vagt, men så blir ensidig, pulserende, skarp og kraftig. Enkelte merker en vag fornemmelse allerede en til to dager før selve anfallet. Svært mange opplever å bli kvalm under anfallet. Omtrent 20 prosent opplever for eksempel synsforstyrrelser 5-60 minutter før selve hodepinen - dette kalles aura.
Det er ingen undersøkelser eller tester som kan fastslå om du har migrene eller ikke. Diagnosen stilles vanligvis ut fra de typiske symptomene, særlig den karakteristiske hodepinen.
I spesielle situasjoner kan det være nødvendig å gjøre enkelte undersøkelser for å utelukke at det er andre og mer alvorlige tilstander som forårsaker plagene. Dette kan være prøve av ryggmargsvæsken, blodprøver eller en billeddiagnostisk undersøkelse av hodet.
Dette kan utløse migrene
Mange opplever at bestemte forhold kan utløse migreneanfallene. Slike forhold kalles for triggere. Den viktigste behandlingen mot migrene er å unngå slike triggere, som varierer fra person til person.
- Det er ikke alltid så lett å finne ut hva man reagerer på, og det anbefales at du fører en såkalt migrene-dagbok. I denne skriver du opp dato og varighet ved hvert migreneanfall, og hva du gjorde og spiste i timene før hodepinen oppstod. På denne måten kan du finne dine personlige triggere og deretter forsøke å unngå dem.
Enkelte matvarer er vanlige triggere. Det gjelder spesielt sjokolade, sitrusfrukter, ost, alkohol og rødvin. Noen synes de reagerer på gjærbakst, kaffe og nøtter. Enkelte tilsetningsstoffer, for eksempel søtningsstoffet aspartam, og konserveringsmidler, kan fremprovosere anfall hos enkelte.
- Noen legemidler kan forverre eller utløse migrene. Dette gjelder blant annet enkelte hjertemedisiner, p-piller og østrogener. Høyt forbruk av smertestillende medisiner kan også forverre problemet.
Hormonsvingninger påvirker migrene, og tilstanden bedres ofte under svangerskap. Mange kvinner er spesielt plaget i forbindelse med menstruasjon og overgangsalder. En rekke livsstilsforhold kan også utløse migrene. Vanlige eksempler er sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv eller passiv røyking. På den andre siden vil regelmessige måltider, rikelig med søvn og lavt stressnivå, redusere migreneplagene hos mange.
Fysisk trening og avslapningsøvelser kan ha effekt og akupunktur har dokumentert effekt.
Slik kan legene i Eyr hjelpe deg
- Vurdere mulig hodepine type
- Gi råd om egenbehandling og foreskrive medisiner
- Fornye faste medisiner utenom vanedannende medikamenter
- Henvise til fysioterapeut
- Henvise til spesialist om nødvendig
- Skrive legeerklæring
- Vurdere om det er behov for akutt vurdering ved legevakt
- Rekvirere blodprøver
