Astma
Ved astma foreligger vanligvis kronisk betennelse i luftveiene, som ikke skyldes bakterier eller virus. Denne betennelse kalles inflammasjon.
Inflammasjonen fører til at luftveiene blir overfølsomme og trekker seg sammen. Resultatet blir trange luftrør. Trangheten skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i de små forgreningene i luftveiene, hevelse i luftveienes slimhinner og opphopning av slim. På lang sikt kan ukontrollert astma føre til tap av elastisk vev i lungene.
Astma er en sykdom som kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Forekomsten av astma økt i de fleste europeiske land mellom 1950-2000. Denne økningen har flatet ut de siste årene.
Flere gutter enn jenter får sykdommen før ti års alder. Etter puberteten forekommer astma noe hyppigere hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn. Ved anstrengelsesutløst astmabesvær dreier det seg ofte om anstrengelsesutløst spasme i luftrørene, som ses i opptil 90 prosent av personer med astma.
-
Symptomer
Typiske symptomer er perioder med hoste, tung pust og piping i brystet. Utpustingsfasen er forlenget og anstrengt, og den er ofte hørbart hvesende. Hosten er ofte verre om natten og fører gjerne til at den syke våkner. I tillegg til astma har en del av pasientene også eksem, høysnue eller familiehistorie med slike sykdommer, som kalles atopiske sykdommer.
Hos større barn, ungdom og voksne stilles diagnosen på grunnlag av typiske symptomer, funn ved lungeundersøkelse og målinger av lungefunksjonen. Lungefunksjonsmålinger gir informasjon om alvorlighetsgrad, reversibilitet (forandringer som går tilbake) og variasjon av luftstrømsbegrensningen.
Hos småbarn eller andre personer som av ulike årsaker ikke kan utføre lungefunksjonsmålinger, må diagnosen ofte vurderes ut fra sykehistorien og kliniske undersøkelsesfunn alene. Respons på behandling kan også bidra til den diagnostiske vurderingen.
Barn med mild astma har god prognose. Opptil halvparten av barna blir kvitt sykdommen i puberteten, men sykdommen kan allikevel oppstå igjen i voksen alder.
Voksne med mild astma har også god prognose. Med riktig behandling er livskvalitet, fysisk kapasitet og leveutsikt på samme nivå som hos friske personer.
Hos enkelte voksne med moderat til alvorlig astma kan det over tid utvikles varige forandringer i luftveiene, slik at forsnevringene blir kroniske. Astmatikere som røyker, er spesielt utsatt for slik kronisk sykdom. Den kan utvikle seg til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller en blandingstilstand mellom astma og kols.
-
Hva kan jeg selv gjøre
Hensikten med behandlingen er å forebygge anfall med tung pust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall allikevel inntreffer. Man ønsker også å oppnå en så normal lungefunksjon og fysisk yteevne som mulig.
Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:
- Hvis du røyker: røykeslutt!
- Unngå å utsette deg for faktorer som du vet, eller mistenker, kan utløse et astmaanfall. Dette kan for eksempel være passiv røyking, kald luft, husdyr eller pollen.
- Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen, og regelmessig trening er derfor viktig.
- Du anbefales å føre dagbok for å holde oversikt over anfallene.
- Det anbefales at du får et personlig behandlingsskjema der blant annet egenkontroll av lungefunksjonen kan inngå.
-
Hva kan Eyr hjelpe med
Eyr kan vurdere om astma er en mulig diagnose og gi råd om når videre utredning er nødvendig
Eyr kan fornye faste medisiner
Eyr kan henvise til spesialist når det er behov for det, men den primære utredning ligger hos fastlegen
Eyr kan skrive legeeklæring
Eyr kan rådgi foreldre til barn med astma
Eyr kan gi utdypende informasjon om sykdommen astma
Eyr kan utøve støttesamtale i forhold til å leve med kronisk sykdom
Eyr kan rådgi om røykeslutt
Last ned Eyr på mobilen og bestill time nå
Ta en videosamtale med legen – der du er og når det passer. Last ned appen og bestill legetime eller vaksine nå.
