Å sette grenser når hverdagen krever sitt

Når kalenderen raskt fylles opp med jobbprosjekter, fritidsaktiviteter, sosiale sammenkomster og alt det praktiske som må gjøres, kan overskuddet fort begynne å avta. For å unngå at høsten blir en kontinuerlig øvelse i å løpe etter sin egen timeplan, handler mye om hvordan vi håndterer egne og andres forventninger i hverdagen.

Hvorfor er det så vanskelig å sette grenser?

I psykologien snakker vi om grenser som en helt grunnleggende måte å ivareta egen helse og kapasitet på. Likevel er det ofte krevende i praksis.

Det er sjelden én stor avgjørelse som gjør oss overveldet. Oftere skjer det gradvis, gjennom alle de små «ja-ene» vi sier i hverdagen når vi egentlig kjenner at det blir for mye:

• Du sier ja til en ekstra oppgave på jobb, selv om listen allerede er full.
• Du takker ja til sosiale planer du egentlig ikke har energi til.
• Du strekker deg langt for å oppfylle forventninger fra andre, fordi det føles ubehagelig å si nei.

Å sette grenser handler ikke om å være avvisende eller lite samarbeidsvillig. Det handler ganske enkelt om å kjenne etter hva du har kapasitet til – og tørre å prioritere deretter.

Konkrete måter å øve på grensesetting

Å ta vare på egen kapasitet er ikke en personlig egenskap - det er en ferdighet du kan øve på. Her er noen enkle, konkrete grep for hverdagen:

• Skaff deg tenketid: Du trenger ikke å svare «ja» eller «nei» med en gang når du blir spurt om noe. Gjør det til en vane å si: «Det må jeg sjekke opp i før jeg vet om jeg har mulighet, jeg kommer tilbake til deg.» Det gir deg rom til å kjenne etter hva du faktisk har kapasitet til.
• Definer dine «faste nei» på forhånd: Det er lettere å sette en grense hvis du har bestemt deg på forhånd. For eksempel: «I høst sier jeg nei til overtid på fredager» eller «Jeg takker nei til sosiale avtaler midt i uken når det er kveldsarbeid dagen etter». Når regelen er satt i fredstid, slipper du å ta avgjørelsen under press.
• Dårlig samvittighet betyr ikke at du har gjort noe galt: Det å si nei skaper ofte et lite stikk av dårlig samvittighet. Det betyr sjelden at du har gjort noe galt, men bare at du bryter et mønster hvor du pleier å strekke deg lenger enn du har godt av.
• Legg inn uplanlagt tid i kalenderen: Hvis hele uken er booket fra morgen til kveld, skal det nesten ingenting til før alt føles overveldende. Prøv å blokkere rom i kalenderen som er helt ubeskyttet – tid som bare skal gå til restitusjon, rydding i eget tempo eller ingenting.
• Husk at prioritering koster: Hver gang du sier ja til en ny avtale eller oppgave, sier du samtidig nei til noe annet – ofte til din egen restitusjon eller ro.
• Vær tydelig og kort: Du trenger ikke lange forklaringer eller begrunnelser for å takke nei. Et enkelt «Jeg har dessverre ikke kapasitet til å bli med på det nå» er helt tilstrekkelig.

Når stresset blir for mye

Dersom du har sterke mønstre med å ta mye ansvar, stille opp for andre eller kjenne på høye krav til deg selv, kan det være vanskelig å endre disse vanene alene.

Hvis du opplever at hverdagen føles overveldende, at du strever med å finne roen, eller kjenner på en begynnende utmattelse, kan det være godt å sortere tankene sammen med noen.

Mange har god nytte av å snakke med en psykolog for å:

• Bli bevisst egne mønstre og forstå hvorfor det er vanskelig å sette grenser.
  
• Få verktøy til å håndtere forventningspress på jobb og privat.
• Finne en bedre balanse mellom krav og restitusjon.

Lavterskel støtte når du trenger det

Hos Eyr trenger du ingen henvisning for å snakke med en psykolog. Våre samtaler foregår over video, slik at du enkelt kan få faglig oppfølging i en hektisk hverdag – akkurat når det passer for deg.