En nærmere titt på panikkangst
I denne artikkelen belyser vi fenomenet panikkangst, en tilstand preget av intense perioder med overveldende frykt eller ubehag kjent som panikkanfall. Gjennom historien til en fiktiv person, "Anna", som kjemper med ukentlige panikkanfall og den konstante frykten for et nytt anfall, utforsker vi de vanligste symptomene ved panikkangst og dynamikken i den såkalte “panikksirkelen”. Videre ønsker vi å løfte frem hvordan behandling hos psykolog, spesielt via digitale terapiformer, kan tilby verdifull og fleksibel hjelp til de som lider av denne tilstanden.
Panikkangst manifesterer seg som plutselige utbrudd av intens frykt eller ubehag, der en person kan føle at de totalt mister kontrollen, eller at de står overfor en fatal katastrofe. "Anna", en 34 år gammel markedsføringskonsulent, har i flere måneder kjent på denne kvelende angsten. Med ukentlige panikkanfall og en vedvarende frykt for å oppleve dem igjen, illustrerer Annas historie en realitet mange med panikkangst lever i.
Angstsymptomer og panikksirkelen:
Symptomer på panikkangst kan variere, men inkluderer ofte: Hjertebank, svetting, skjelving eller risting, kortpustethet, følelse av kvelning, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, og frykt for å miste kontrollen, "bli gal" eller dø. Annas erfaring er et typisk eksempel, der hun beskriver sine anfall som en overveldende bølge av frykt for det som skjer med kroppen hennes, ledsaget av en intens opplevelse av at hun er i ferd med å dø.
I kognitiv atferdsterapi kan panikkangst forstås gjennom konseptet om en panikksirkel. Denne sirkelen starter ofte med en utløsende hendelse eller en plutselig oppmerksomhet mot visse kroppsfornemmelser etterfulgt av en katastrofetolkning av disse opplevelsene. Dette fører videre til en økning i angst/frykt og en økning av fysiske symptomer, som igjen forsterker overbevisningen om at katastrofen er i ferd med å inntreffe. For Anna betyr dette at hver gang hun opplever brystsmerter og hjertebank vekkes frykten for å få et nytt anfall, og at dette er farlig for henne, noe som igjen skaper økt angst og sterkere angstsymptomer. Anna prøver å gjøre alt hun kan for å avverge nye anfall, og forsøker eksempelvis å unngå fysiske anstrengelser som vil føre til økt puls. Gjennom slike tiltak forsterkes Annas tro på at angsten er farlig for henne, og dermed forsterkes fokuset på egen hjerterytme, samt frykten for egne hjerteslag, noe som til syvende og sist øker sjansen for nye panikkanfall.
Behandling hos Psykolog:
Behandling av panikkangst hos psykolog kan være svært effektivt. Kognitiv atferdsterapi er en vanlig behandlingsform som hjelper pasienter å forstå og utfordre de underliggende antagelsene og katastrofetankene som bidrar til panikkanfall. Gjennom terapi lærer pasienter også å gradvis eksponere seg for og tolerere de kroppslige opplevelsene de frykter, noe som kan redusere frekvensen og intensiteten av anfallene.
Psykologtjenestene i Eyr kan være en viktig ressurs for mange som strever med angst av ulik art. De gir pasienter enkel tilgang til psykologisk hjelp gjennom Eyr-appen uansett hvor de befinner seg. Digital terapi tilbyr stor fleksibilitet for de som lever et hektisk liv, bor utenfor byområder, eller av andre grunner finner det mer praktisk å få hjelp der de selv er. Eyr ønsker å redusere barrierer for å søke hjelp, og ønsker å skape et trygt rom for å overvinne angst og andre psykiske plager.
Panikkangst er en utfordrende tilstand, men med riktig støtte og behandling er det fullt mulig å gjenvinne kontrollen over ens liv. Gjennom Eyrs digitale terapitjenester, kan personer som "Anna" finne forståelse, teknikker for selvhjelp og håp for fremtiden. Ved å ta steget mot behandling, kan de som lider av panikkangst begynne reisen mot et roligere og mer håndterbart liv.
