I november lar du barten gro
November er måneden hvor mange menn lar barten vokse for å støtte Movember-kampanjen.
Formålet er å rette oppmerksomheten mot psykisk helse, testikkelkreft og prostatakreft – sykdommer og utfordringer mange menn fortsatt snakker altfor lite om.
Men hva er egentlig prostata? Og hvordan kan du følge med på din egen helse?
Prostata – også kalt blærehalskjertelen – er en liten kjertel som ligger rett under urinblæren og omgir den øverste delen av urinrøret.
Den er omtrent på størrelse med en kastanje og produserer væske som inngår i sæden.
Prostata vokser naturlig gjennom hele livet, og mange menn opplever derfor med alderen vannlatingsproblemer som svak urinstråle, vansker med å tømme blæren eller behov for å stå opp om natten for å tisse.
Disse plagene er som oftest ufarlige, men kan også være tegn på sykdom – og bør derfor alltid vurderes av lege.
Prostatakreft – den vanligste kreftformen blant menn
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge.
Hvert år får rundt 5 200 menn diagnosen, og man vet at 3 av 4 menn over 75 år har sykdommen uten å vite det.
Heldigvis er de fleste tilfeller ufarlige og krever ikke behandling.
«Hos de fleste vokser prostatakreft sakte og krever ingen behandling.
Noen få har en mer alvorlig form som kan spre seg til skjelettet,» forklarer lege Sol Malm Hagen i Eyr.
Årsaken til prostatakreft er ikke fullt ut kjent, men risikoen øker dersom du har nære slektninger med prostata-, bryst- eller eggstokkreft.
Symptomer du bør være oppmerksom på
I tidlige stadier merker de fleste ingen symptomer. Etter hvert kan du oppleve:
- Vansker med å tømme blæren
- Smerter i mellomkjøttet
- Blod i urin eller sæd
- Tretthet, vekttap, smerter i skjelettet, beinbrudd og/eller harde, uømme og forstørrede lymfeknuter
Har du familiemedlemmer som har hatt prostatakreft i ung alder, bør du være ekstra oppmerksom og snakke med legen om behov for regelmessige kontroller.
Slik undersøker legen for prostatakreft
Ved mistanke om prostatakreft vil legen gjøre flere undersøkelser:
- Klinisk undersøkelse: Legen kjenner på prostata gjennom endetarmen for å vurdere størrelse og struktur.
- Blodprøve (PSA): Måler mengden prostata-spesifikt antigen. Høye verdier kan være tegn på sykdom, men betyr ikke nødvendigvis kreft. Prøven tas vanligvis kun ved mistanke om alvorlig prostatakreft eller ved arvelig risiko.
- Urinprøve: Kan vise spor av blod eller infeksjon.
- Bildeundersøkelser og vevsprøve: Ved mistanke henvises du til spesialist for ultralyd eller MR. En vevsprøve kan bekrefte om det foreligger prostatakreft.
Lege på mobilen
De fleste menn opplever endringer i vannlating med alderen – og som oftest er det ufarlig.
Men dersom du merker nye symptomer eller endringer, eller har arvelig risiko for prostatakreft, bør du alltid få det vurdert.
Hos Eyr kan du enkelt snakke med en lege via video dersom du er bekymret for symptomer eller ønsker råd om neste steg.
