Prevensjon

Prevensjonsveiledning har som mål å hindre uønsket graviditet, bevare fertiliteten frem til graviditet er aktuelt samt fremme seksuell og reproduktiv helse.

Ulike prevensjonsmetoder skiller seg fra hverandre med tanke på sikkerhet, brukervennlighet, beskyttelse mot sykdom og bivirkninger. Mulighetene for å bli gravid ved et ubeskyttet samleie er estimert til 6-7%, men høyest rundt eggløsning (20%). Fruktbarheten avtar fra 28-30 års alder

  • Prevensjonsmidler

    Ikke-hormonelle prevensjonsmidler, "Naturmetodene"
    Omfatter avbrutt samleie og bruken av såkalte «sikre perioder». Disse metodene beskytter ikke mot smitte, og effektiviteten er lav. Som en følge av dette egner disse metodene seg bare for godt informerte, stabile par, som kan akseptere en uventet graviditet. Ammeperioden uten menstruasjon er en relativt sikker periode, men forutsetter fullamming, ingen menstruasjon og mindre enn seks måneder siden fødsel1. Dersom ett av disse punktene ikke er tilfredsstilt avtar sikkerheten betydelig.

    Livmorinnlegg (kobberspiral og hormonspiral)

    Livmorinnlegg, også kallet spiral legges inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen.

    Spiral anses som en sikker prevensjonsmetode, og rundt tre av ti kvinner mellom 20 og 43 år benytter seg av spiral.

    Det finnes to hovedtyper spiral, kobberspiral og hormonspiral som er en kombinasjon av spiral og hormonbehandling. Ulempen med kobberspiralen er at den ofte gir større menstruasjonsblødninger, og i noen tilfeller økte smerter. Ved bruk av hormonspiral vil blødningen i de fleste tilfeller bli mindre enn vanlig, blødningen kan også helt utebli i lange perioder. Hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.

    Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år, hormonspiral kan gi prevensjonseffekt i fem år (Mirena®, Kyleena®) eller i tre år (Jaydess®, Levosert®)

    Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom

    Barrieremetoder

    Barrieremetodene er kondom for menn og pessar for kvinner. Kondomet er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot smitte. Kondom bør derfor benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte av kjønnssykdom er til stede.

    Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Det er litt omstendelig i bruk.

    Barrieremetodenes sikkerhet avhenger i stor grad av riktig bruk, men brukt riktig regnes disse som gode prevensjonsmetoder som er fri for bivirkninger. Sæddrepende krem øker sikkerheten ved kondom eller pessarbruk, men sæddrepende krem alene ikke er tilstrekkelig prevensjon.

    P-piller
    P-piller er inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnens kropp, og er avgjørende for eggløsning og svangerskap. P- pillen hindrer eggløsning. Oppbygningen av livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen påvirkes også. Totalt sett gir dette god beskyttelse mot svangerskap. P-piller kan i enkelte tilfeller gi bivirkninger, og det kan være fornuftig å konsultere lege før valg av p-pille. Faren for blodpropp øker fra rundt tre tilfeller per 10 000 kvinneår blant ikke-brukere til rundt seks tilfeller per 10 000 kvinneår blant p-pillebrukere. .P-piller har en positiv effekt på menstruasjonssmerter og blødningsmengde. De har muligens en viss beskyttende effekt overfor eggstokk- og livmorkreft, og fører sannsynligvis til en liten økning av brystkreftrisiko.

    Kvinner over 35 år som røyker, anbefales ikke å bruke p- piller på grunn av økt fare for blodpropp. Dette gjelder også kvinner i alle aldre som har hatt blodpropp eller som er arvelig belastet med økt risiko for å få blodpropp.

    Vaginalring
    P-ringen (Nuvaring®, Ornibel®) inneholder de samme hormonene som p-piller og er like effektive som prevensjonsmiddel. Fordi hormonene tilføres direkte i skjeden kan man bruke mindre hormonmengder, og av den grunn blir det også noe færre bivirkninger. Ringen settes inn én gang i måneden av kvinnen selv. Etter en ukes ringfri pause, der en menstruasjonslignende blødning inntreffer, settes en ny ring inn i skjeden på samme ukedag og til omtrent samme tid

    P-plaster
    Prevensjonsplaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Plasteret inneholder østrogen + gestagen. Hormonene suges opp i kroppen gjennom huden, og fører til at eggløsningen opphører. Plasteret limes på huden en fast dag hver uke i tre uker, på dag 1, dag 8 og dag 15. Den fjerde uken brukes ikke plaster. I denne uken vil det komme en liten menstruasjonsblødning. Virkninger og bivirkninger er som ved p-piller. Plasteret er noe dyrere i bruk sammenlignet med piller.

    Minipiller
    Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron, og ikke østrogen. Disse påvirker livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen slik at sædceller ikke trenger gjennom til livmorhulen. Etter en tids bruk vil også eggløsningen i mange tilfeller bli borte. Kvinner som bruker minipiller vil ofte oppleve uregelmessige blødninger, men preparatet gir sjelden alvorlige bivirkninger.. Minipiller medfører ikke økt risiko for blodpropp, og kan være et godt alternativ til p-piller, særlig hos kvinner som røyker, er over 35 år eller som er i en ammeperiode.

    P- sprøyte
    P-sprøyten inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipille. P- sprøyten settes hver tredje måned, og krever at kvinnen går til legen for å få sprøyte. Den medfører ofte at menstruasjonen stopper opp etter en startperiode med uregelmessige blødninger. Det kan ta opptil åtte til ti måneder, i noen tilfeller enda lenger tid, før befruktningsevnen gjenvinnes. Av denne grunnen brukes p-sprøyten i stadig mindre grad.

    P-stav
    Dette er også et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som i minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven. På det norske markedet selges kun en p-stav, Nexplanon, med virketid på tre år. P-staven virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er et meget sikkert prevensjonsmiddel. Som for de øvrige minipille-preparater medfører dette hos en del uregelmessig og/eller langvarig blødning. P-staven må settes inn og fjernes i lokalbedøvelse, krever legekonsultasjon.

    Angrepillen
    Angrepillen er en nødløsning som kan benyttes etter ett enkelt ubeskyttet samleie. Angrepillen er egentlig minipiller med noe høyere hormoninnhold enn de vanlige minipillene.

    Levonorgestrel (Norlevo®) må tas innen 72 timer (tre døgn) etter samleie, mens ulipristal (EllaOne®) har effekt inntil 120 timer (fem døgn) etter samleie. Ved amming regnes levonorgestrel (Norlevo®) som tryggere. Begge preparatene kan kjøpes uten resept. En regner at denne metoden mer enn halverer sjansen for å bli gravid.

    Støtteordning for kvinner 16-22 år
    Støtteordningen gir gratis prevensjon, eller prevensjon til redusert pris, for kvinner i aldersgruppen 16-21 år. Ordningen gjelder p-piller, p-plaster, p-sprøyte, p-ring, p-stav, hormonspiral og kobberspiral. I aldersgruppen 16-19 år skal alle midlene være gratis. I aldersgruppen 20-22 år gis 120 kroner i rabatt per tre måneders bruk, inntil 480 kroner per år (2020).

  • Hva kan jeg selv gjøre?

    Du kan alltid nytte deg av reseptfrie prevensjonsmidler som kondom.

    «Naturmetoden» og angrepillen anbefales generelt ikke.

    Før det utskrives prevensjon må legen snakke og undersøke deg.

    Legen vurderer vekt, lengde og BMI. Måler blodtrykk og utfører en gynekologisk undersøkelse på indikasjon. Celleprøve anbefales i tråd med screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Og det kan være aktuelt med prøvetakning for klamydia eller andre kjønnssykdommer. Unormal vaginalblødning skal alltid utredes før oppstart med hormonell prevensjon. Graviditet skal utelukkes før oppstart med alle hormonelle prevensjonsmidler og spiral.

  • Hva kan Eyr hjelpe med?
    • Eyr kan gi råd om ulike prevensjonsmetoder.
    • Eyr kan forny prevensjonsmidler og foreskrive annen type om det er utført primær undersøkelse ved egen lege.
    • Eyr kan vurdere om eventuelle bivirkninger er knyttet til prevensjonsbehandlingen og veilede.
    • Eyr kan i få tilfelle henvise til spesialist, men generelt skal undersøkelse i forbindelse med prevensjonsmidler utføres ved egen lege. Det gjelder også celleprøve og gynekologisk undersøkelse.
    • Eyr kan gi råd om bruk av angre-pille.

Last ned Eyr på mobilen og bestill time nå

Ta en videosamtale med legen – der du er og når det passer. Last ned appen og bestill legetime eller vaksine nå.

Tilgjengelig på Google Play

Referanse: Norsk Legehandbok, NELRedigert og medisinsk kvalitetssikret av Dr. Theresa Franck, spesiallege i allmenn medisin.