Barnesykdommer

Barnemark er en parasitt som kan leve i tarmsystemet hos mennesker. Barnemark forekommer hyppigst blant skolebarn i alderen 5 til 10 år. Smitte skjer fra endetarm til munn. Du kan bli smittet ved kontakt med en person som har egg fra barnemark på hendene, ved mat som er berørt av fingre med smitte eller fra eggene som kan sveve i luften når man rister sengetøy eller håndklær som er forurenset (sjelden smittemåte). Egg kan overleve i dager utenfor kroppen, særlig ved høy fuktighet. Ved dårlige hygieniske forhold og tettboddhet er du ekstra utsatt for å bli smittet og spredning innad i familier er vanlig.

Diagnosen er lett at stille på bakgrunn av en typisk sykehistorie med analkløe om kvelden/natten hvor marken går ut på huden for å legge egg og observasjon av småmark rundt endetarmsåpningen.

Behandling

Midler mot småmark, Vermox® eller Vanquin®, dreper marken. Middelet anbefales i de fleste tilfeller til hele familien, også de som ikke har symptomer, for å sikre at marken utryddes. Behandlingen bør gjentas etter 2 uker. Disse midlene fås på apoteket uten resept. Begge preparatene doseres som en enkeltdose, og kan brukes av barn over ett år og opptil voksen alder.

Samtidig er det viktig med strenge hygieniske tiltak. Man bør klippe neglene korte og rense dem daglig, vaske hendene nøye før hvert måltid og kokvaske håndklær, sengetøy og undertøy dagen etter at behandlingen er gjennomført.

Brennkopper er en overflatisk betennelse i huden. Det gir lite plager, men brennkopper smitter lett, og barn må holdes hjemme fra barnehagen til sykdommen er under kontroll.

Sykdommen har et typisk utseende med sår med gulaktig skorpe som det kan renne gul væske fra. En spesiell type brennkopper har væskefylte blemmer. Blemmene revner ganske fort og etterlater en glatt, blank sårflate. Utslettet gir en mild kløe.

Brennkopper oppstår helst på utildekkede hudområder som ansikt, hodebunn og hender. Sykdommen forekommer helst om sommeren og tidlig på høsten, noe som har sammenheng med blant annet lettere bekledning, mer hudkontakt og høyere fuktighet og varme. Sykdommen forårsakes av at visse typer bakterier (stafylokokker eller streptokokker) som trenger inn gjennom små sår i huden og gir en betennelse.

Behandling

Mange tilfeller går over av seg selv med god rengjøring med såpe og mye/rennende vann.

Tykke skorper bør bløtes opp ved bad eller bruk av omslag og deretter fjernes. Fastsittende skorper skal ikke fjernes. Dersom det er få og små brennkopper i et avgrenset område, anbefales å vaske med såpe og vann, eventuelt klorhexidin til store barn eller voksne, og deretter legge på tørre bandasjer to til tre ganger daglig. Er det flere, men ikke svært mange, brennkopper anbefales i tillegg å smøre antiseptisk salve (for eksempel Brulidin) på sårene etter vask med klorhexidin.

Er det mange brennkopper, ev. på flere områder av kroppen, anbefales i tillegg til ovenstående å bruke antibiotika kreme, tabletter eller mikstur i tillegg (reseptbelagt).

Eyr kan i disse tilfeller bistå.

Den femte barnesykdom, erythema infectiosum, er en virussykdom med utslett forårsaket av et parvovirus (B19). Sykdommen opptrer ofte som små epidemier, særlig vinter og vår. Sykdommen forløper gjerne i to faser; en sykdomsfase og en utslettfase.

Fasen med utslett begynner sirka 1 uke etter smitte og varer i 2-3 dager. Symptomene kan være hodepine, feber, sår hals, kløe, hoste, magesmerter og leddsmerter. Disse symptomene forekommer hyppigere blant voksne enn hos barn, særlig leddsmerter. Denne første fasen etterfølges av en sykdomsfri periode på 7-10 dager og deretter kommer det typiske utslettet. Utslettet ses først som et høyrødt utslett i kinnene med klassisk påfallende blekhet rundt munnen. Noen har lett feber. Etter 1-2 dager ses et småprikket rødt utslett på skuldrene, øverst på armene, på kroppen og noen ganger på lårene. Utslettet avblekes etter hvert og det flyter sammen i et nettliknende mønster (marmorering av huden). Håndflater og fotsåler er vanligvis ikke ramt. Utslettet kan komme og gå i uker, noen ganger måneder. Leddplagene kan også vedvare i mange uker og utslettet kan klø - særlig hos voksne.

Behandling

Tilstanden skal ikke behandles. Den går over etter få dager og medfører ingen fare for komplikasjoner - unntaket er gravide kvinner. Vanlige råd er å unngå å fryse eller på andre måter unngå å komme i situasjoner der den midlertidig lett svekkede motstandskraften kan føre til andre sykdommer. Den femte barnesykdommen smitter før utslettet bryter ut, og den smitter ikke etter at utslettet har kommet.

Hånd-, fot- og munnsykdom skyldes infeksjon med coxsackie-virus som forårsaker utslett i munn, hender og fotsåler. Den forekommer først og fremst hos barn under 10 år, er svært smittsom og kan opptre i små epidemier.

Det tar 4-6 dager fra barnet smittes til sykdommen bryter ut, men mange gjennomgår sykdommen uten å ha symptomer. Ved symptomer utvikles feber og som regel allmennsymptomer med sykdomsfølelse og dårlig matlyst. Deretter oppstår sår hals og etter hvert små blemmer på slimhinnene i den fremre del av munnen og på tungen. Samtidig, eller like etter, utvikles som regel ømme væskefylte blemmer på håndryggen, eventuelt i håndflatene. Ca. 1/3 utvikler også utslett på føttene og i seteregionen. Blemmene forsvinner i løpet av 1-2 uker, men kan briste og danne små sår. Noen kan oppleve negleforandringer noen uker etter infeksjonen, enten som tversgående furer, eller at hele neglen løsner. Dette løser seg når ny negl vokser ut. Den varianten som er den vanlige her i Norge (Coxackie-virus A16), gir oftest et mildt forløp.

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling mot denne sykdommen. Årsaken er et virus, og antibiotika har ingen effekt. Eventuelt kan det være aktuelt å lindre plager med febernedsettende middel, f.eks. paracetamol eller ibuprofen. Lunka eller kjølige drikkevarer kan lindre ubehaget i munnhulen.

Skarlagensfeber, scarlatina, er en halsbetennelse forårsaket av streptokokk-bakterier som i tillegg fører til et rødt utslett på kroppen med hudavskalling etter ca. 1 uke.

Sykdommen starter med sår hals og feber 38-40°C. Allmenntilstanden kan bli påvirket. Etter hvert oppstår ofte oppkast og uvelhet, magesmerter. Øresmerter kan være hovedplagen hos noen.

Etter en halv til to dager kommer utslettet som ofte er tydelig med hissig rød farge i ansiktet, men med påfallende blekhet rundt munnen. Utslettet finnes også i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene. Typisk er også at tungen forandres til et utseende som beskrives som bringebærtunge. Hudavskalling i håndflater og fotsåler er et typisk tegn og kommer ca. 1 uke etter gjennomgått sykdom. Årsaken til scarlatina er at det i kroppen oppstår en immunreaksjon. Kroppen danner antistoffer som utløser en overømfindtlighetsreaksjon mot giftstoffer i bakterien. Det medfører betennelse og økt blodtilstrømming i huden, noe som forklarer det røde utslettet.

Skarlagensfeber er svært smittsomt inntil to dager etter behandlingsstart og barnet skal være hjemme til utslettet har bleknet.

Behandling

Halsbetennelse med streptokokker bør behandlet med penicillin i 10 dager. Behandlingen utrydder bakteriene og man forebygger komplikasjoner og et mer alvorlig sykdomsforløp.

Barnet er smittefritt dagen etter at behandling er startet, og det kan gå i barnehage dersom allmenntilstanden tillater det og temperaturen ikke er over 37,5 grader.

Tredagersfeber skyldes et herpesvirus som gir feber og utslett hos små barn. Den kalles også tredjedagsutslett eller den fjerde barnesykdom. Sykdommen er helt ufarlig.

Legene omtaler sykdommen som exanthema subitum eller roseola infantum. Tiden fra barnet smittes til sykdommen bryter ut er typisk 5-10 dager og barnesykdommen er en svært vanlig tilstand som rammer så godt som alle barn. De fleste smittes i løpet av de 2-3 første leveårene, og aller hyppigst mot slutten av det første leveåret. Sykdommen kan oppstå når som helst på året.

Vannkopper er en barnesykdom forårsaket av herpes virus, varicella zoster, som gir feber og utslett med kløe. Sykdommen smitter ved dråpesmitte og 80 prosent har hatt sykdommen før de er ni år.

Tiden fra smitte til sykdomsutbrudd varierer fra 10-21 dager, men er oftest 14-16 dager. Sykdommen starter oftest med lett feber og utslettet kommer typisk innenfor ett døgn. Feber og sykdomsfølelse er verst hos voksne mens barn er mindre påvirket.

Utslettet starter vanligvis i hodebunn og ansikt, og spres deretter til kropp, armer og bein. Det begynner som en liten rød flekk, som etter noen timer blir til en liten blemme med klart innhold. Etter et par dager danner det seg en skorpe som etter hvert faller av. Utslettet klør ofte. I munnens slimhinne kan en også se utslett. Antallet flekker i huden varierer fra noen ganske få til mange hundre. De enkelte flekkene kan være på ulike utviklingstrinn.

Varigheten av sykdommen er fra 5-6 dager i lette tilfeller, men kan vare opptil 7-10 dager i mer uttalte tilfeller. Vannkopper smitter allerede før sykdommen viser seg, og kan fortsette å smitte til etter de siste blærene har forsvunnet og skorpene er falt av. Barnet bør holdes hjemme inntil skorpene er falt av, og sårene ikke lenger væsker.

Behandling

Det er ikke nødvendig med medisiner mot selve viruset til barn/ungdom som ellers er friske. Til personer med svekket immunsystem anbefales behandling med et virushemmende middel. Dersom det er nødvendig å dempe smerter eller feber, anbefales paracetamol. Ibuprofen frarådes ved vannkopper på grunn av økt risiko for kompliserende infeksjoner i huden. Ved plagsom kløe kan hvitvask brukes. Dette midlet kjøpes uten resept på apoteket, og pensles på utslettet. Er kløen svært uttalt, kan det være aktuelt å gi en type allergimedisin.

Du må forsøke å unngå å smitte andre. Spesielt er det svært viktig å unngå kontakt med personer som kan ha svekket immunforsvar. Det anbefales at barn holdes borte fra skole eller barnehage til barnet er feberfritt og utslettet har begynt å tørke inn. Fra første feberutbrudd vil dette i gjennomsnitt ta 5-7 dager.

Sjekk alltid barnets pust, allmenn tilstand, veske inntak og den generelle kontakt. Kan du trøste barnet? Er det våte bleier?

Er ovenstående normalt har barnet trolig en helt ufarlig barnesykdom, som ikke krever nærmere oppfølgning ved legevakten. Hvis ikke, er det grunn til å kontakte lege.

Temperaturen skal måles. Ved temperatur over 37,5 har barnet feber, som er en normal reaksjon ved barnesykdommer - både de virale og de bakterielle.

Små barn under 4-6 måneder med feber må alltid til fastlegen eller legevakten.

Har du et litt større barn kan du vurdere barnets allmenntilstand og du bør kontakte lege om temperaturen er over 39 grader eller ved vedvarende feber over 2-3 dager.