Har du influensa? Eller er det bare en forkjølelse?

Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er ulike virus som er synderen. En forkjølelse kommer gjerne gradvis, man kjenner at man brygger på noe. Influensaen har derimot en tendens til å komme som kastet på.

Vond hals kan man ha i starten av begge sykdommene. Feber er også et symptom i begge tilfeller, men den er ofte høyere og mer langvarig når man har influensa.

Smerter i kroppen, hodepine, tørrhoste og dårlig allmenntilstand er også mer vanlig når man er rammet av influensa, mens det ved forkjølelse er vanligere å være tett i nesen og snørrete.

Forkjølelse mer vanlig

Generelt kan man si at det er vanlig for et voksent menneske å bli forkjølet to til fire ganger i året, mens det for barn ofte skjer enda flere ganger. Dette kan forekomme i alle årstider, mens influensaen som regel er sesongbetont og ofte inntreffer på etterjulsvinteren. Influensa er det årlig omtrent én av 20 voksne som får, og det kan gå mange år mellom hver gang man blir rammet. Forkjølelse smitter via dråpesmitte, mens influensa trolig også kan smitte via aerosoler, altså partikler i luften.

– Har man influensa er man ofte såpass syk at man ikke orker annet enn å holde seg hjemme, sier Sol Malm Hagen som er lege i Eyr.

Influensavaksine anbefales

Mens influensa er ufarlig for de fleste, kan den føre til alvorlige komplikasjoner for de som er i risikogrupper, for eksempel mennesker med leversvikt, nyresvikt, hjerte- og karsykdommer, diabetes eller nedsatt immunforsvar som følge av annen sykdom.

Også gravide, overvektige og eldre er mer utsatt for komplikasjoner, og forebyggende influensavaksine anbefales til mennesker i alle disse risikogruppene.

Også helsepersonell som har kontakt med pasienter og pårørende til pasienter med immunsvikt, bør ta vaksine.

– Hvert år ser WHO på hvilken type influensavirus som verserer, og ut fra det kommer de fram til riktig innhold i vaksinen som skal forebygget influensa akkurat den sesongen.

Det betyr også at mennesker i risikogruppene bør ta vaksine hvert år for å være best mulig beskyttet mot sesongens utgave. Det tar ti til 14 dager fra du tar vaksinen til du kan forvente at den har full effekt.

Hvis du er blitt syk

– Hvis du først er blitt syk, er det hvile, mye væske og febernedsettende medikamenter som gjelder. Spis det du har lyst på. Du kan godt gi iskrem eller sorbet til et sykt barn, siden dette er en god måte å få både væske og litt energi hvis halsen er sår og matlysten dårlig, sier Sol Malm Hagen.

– Å vaske eller sprite hendene ofte, holde avstand og sørge for at boligen er godt utluftet, er også viktige råd for å redusere risikoen for at smitten sprer seg.

Når kontakter du lege?

I de fleste tilfellene er det ikke stort annet å gjøre enn å holde seg i ro og la sykdommen gå over av seg selv, men i noen tilfeller skal man kontakte lege.

– Det gjelder blant annet hvis man har små barn med dårlig allmenntilstand eller som har feber i flere dager. Er man voksen og har hodepine og gjentatte tilfeller av oppkast, bør man også undersøkes nærmere, det samme gjelder om man har vedvarende hoste eller pustevansker, sier lege Sol Malm Hagen.

Du bør også kontakte lege dersom symptomene varer påfallende lenge.