Movember: Hva skjuler seg bak barten?

– Hvis man har store smerter under menstruasjonen, bør man ta en prat med legen, sier Sol Malm Hagen
Sol Malm Hagen, Lege Sist oppdatert 10. november 2026

November er måneden hvor mange menn lar barten vokse for å støtte Movember-kampanjen. Formålet er å rette oppmerksomheten mot menns helse – spesielt prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot prostata, og hva du bør vite om din egen kropp.

Men hva er egentlig prostata?

Prostata – også kalt blærehalskjertelen – er en liten kjertel som ligger rett under urinblæren og omslutter den øverste delen av urinrøret. Den er omtrent på størrelse med en kastanje og produserer væsken som sædcellene transporteres i.

Prostata vokser naturlig gjennom hele livet. Mange menn opplever derfor med alderen vannlatingsproblemer som svak urinstråle, vansker med å tømme blæren eller behov for å stå opp om natten for å tisse. Disse plagene skyldes som oftest en godartet forstørrelse (benign prostatahyperplasi), men symptomene kan overlappe med kreft og bør derfor alltid vurderes av lege.

Prostatakreft – den vanligste kreftformen blant menn

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn i Norge. Hvert år får rundt 5 500 menn diagnosen. Samtidig viser studier at svært mange eldre menn har små, sovende celleforandringer i prostata uten noen gang å merke noe til det.

«Hos de fleste vokser prostatakreft så langsomt at det ikke krever noen aktiv behandling, kun regelmessig overvåking. Enkelte har derimot en mer aggressiv form som krever rask behandling,»
forklarer lege Sol Malm Hagen i Eyr.

Årsaken til prostatakreft er ikke fullt ut kjent, men alder og arv spiller en vesentlig rolle. Risikoen øker dersom du har nære slektninger med prostata-, bryst- eller eggstokkreft.

Symptomer du bør være oppmerksom på

I tidlige stadier gir sykdommen sjelden symptomer. Etter hvert kan du merke:

  • Startvansker eller svak urinstråle
  • Følelse av at blæren ikke tømmes helt
  • Hyppigere vannlating, særlig om natten
  • Blod i urin eller sæd
  • Smerter eller ubehag i mellomkjøttet og bekkenet

(Ved mer fremskreden sykdom kan man også oppleve vedvarende rygg- og skjelettsmerter, uforklarlig vekttap eller generell kraftløshet).

Har du familiemedlemmer som fikk påvist prostatakreft i relativt ung alder, bør du være ekstra påpasselig og diskutere kontroller med lege.

Slik undersøker prostata

Ved mistanke om sykdom vil legen gjøre flere vurderinger:

  • Klinisk undersøkelse: Legen kjenner på prostata via endetarmen for å vurdere størrelse, form og overflate.
  • Blodprøve (PSA): Måler mengden prostataspesifikt antigen. Forhøyet PSA kan skyldes kreft, men like gjerne en urinveisinfeksjon eller godartet forstørrelse.
  • Urinprøve: Utelukker infeksjon og sjekker for mikroskopiske spor av blod.
  • Bildeundersøkelser og vevsprøve: Ved begrunnet mistanke henvises du videre til MR og eventuelt vevsprøve (biopsi) hos urolog.

Snakk med lege ved endringer

De fleste opplever endringer i vannlatingen etter hvert som årene går – og heldigvis er det som oftest helt ufarlig. Men opplever du nye symptomer eller har opphopning av kreft i familien, bør du få det sjekket.

Hos Eyr kan du enkelt snakke med en lege via video dersom du er bekymret for symptomer eller ønsker veiledning om hva du bør gjøre videre.