Når kommer Covid-19-vaksinen?

Koronavirus er en gruppe virus som kan forårsake så vel forkjølelse som langt alvorligere sykdommer. Vitenskapsmannen som oppdaget viruset på 60-tallet, kalte det korona (latinsk for krone) fordi den taggete overflaten han så i mikroskopet minnet om solar corona som er lysstrålene rundt en solformørkelse.

Koronaviruset som først ble oppdaget i den kinesiske byen Wuhan i desember 2019, har navnet SARS-CoV-2 og kommer trolig fra flaggermus. Viruset har antakelig mutert slik at det har begynt å angripe menneskeceller og dermed skapt den nye sykdommen Covid-19, som er en forkortelse av coronavirus disease 2019.

Viruset er svært smittsomt. På de første 12 månedene etter at viruset først ble oppdaget, har 70 millioner mennesker på verdensbasis fått påvist smitte, og halvannen million er døde som følge av sykdommen.

Se hvordan du kan få lege på din egen mobil (VIDEO)

Hvorfor blir man syk av koronaviruset?

Viruset blir hostet ut fra en vert (altså en annen person som er syk) og flyr gjennom luften og inn i nesen, munnen eller øynene til personer i nærheten. Viruset kan overføres ved direkte kontakt, samt overleve en tid på overflater slik at det spres ved at man tar på for eksempel et infisert dørhåndtak og deretter får viruset på seg. Viruset kommer seg inn i cellene til det smittede mennesker, og cellene begynner deretter å produsere nye virus som transporteres videre.

– Grunnen til at man blir syk er at kroppen ikke gjenkjenner viruset fordi det er helt nytt og kroppen har aldri blitt utsatt for noe virus som ligner dette. Kroppen gjenkjenner store deler av de årlige sesonginfluensavirusene og har derfor ofte noe å kjempe med om en slik kommer, men dette nye viruset vil hos mange ikke møte noen motstand i kroppen. Inkubasjonstiden kan variere fra null dager til to uker, men er oftest fem-seks dager. Man kan smitte andre før man selv har fått symptomer på sykdommen, sier Truels Erikstad som er spesialist i allmennmedisin og virksomhetsansvarlig lege i Eyr Norge.

De vanligste symptomene er hoste, feber, vondt i halsen og muskelsmerter. Noen får milde symptomer som går over i løpet av en uke eller to. Andre får en forverring etter noen dager med milde symptomer og må kanskje innlegges på sykehus, og noen av disse trenger intensivbehandling for å få hjelp til å puste.

Har du koronasymptomer? Kanskje det bare er en forkjølelse?

Hvordan utvikles Covid-19-vaksinen?

En ny sykdom krever en ny vaksine. I månedene som er gått siden dette nye koronaviruset forandret verden, er det blitt jobbet på spreng for å utvikle vaksiner som kan redde oss fra den situasjonen vi er kommet i.

Trygghet er førsteprioritet, og bivirkninger skal unngås så langt det lar seg gjøre. I tillegg er målet naturligvis at vaksinen er så effektiv som mulig. Når vaksinen skal utvikles, gjøres det først tester på mus. Da letes det etter bivirkninger og det sjekkes om musene utvikler antistoffer som er effektive mot Covid-19. Deretter starter testingen på mennesker, og det skal så omfattende testing som mulig til før vaksinen kan slippes ut på markedet. I fase én er det en liten gruppe mennesker som testes. Denne gruppen består av friske mennesker, for hvis de blir syke, er det viktig å vite at det faktisk er vaksinen som er grunnen og ikke en underliggende sykdom. Her testes det også hvilken dosering man skal satse på – for mye kan gi bivirkninger, for lite kan være ineffektivt. I neste fase testes vaksinen på en noe større gruppe som skal være representativ for befolkningen når det gjelder alder, kjønn, etnisk opphav og underliggende sykdommer. Også her sjekkes det om vaksinen gir bivirkninger og hvorvidt doseringen er riktig. I fase tre økes testgruppen ytterligere, og da er det mange tusen mennesker som testes. Også her skal det være en representativ gruppe, og i tillegg bruker man en placebogruppe.

LES OGSÅ: For å unngå å bli smittet, må du bruke munnbind riktig.

Når denne testingen har gitt ønskede resultater, må det søkes om godkjenning før vaksinen kan tas i bruk. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som større enn risikoen.

I Norge er det Legemiddelverket som vurderer dokumentasjonen og godkjenner vaksiner for bruk i Norge, i samarbeid med europeiske legemiddelmyndigheter.

Ny vaksine-teknologi

Det er flere typer vaksiner under utvikling. Noen er basert på tradisjonelle metoder, mens andre bruker helt ny teknologi.

– Den nye teknologien kan vise seg å være banebrytende i fremtidens medisin. Man injiserer en kode inn i muskelcellene på overarmen. Koden kalles mRNA (Messenger-RNA), og når denne kommer inn i cellen bruker den cellens eget maskineri til å lage en del av det proteiner som covid-19 har på overflaten, den såkalte koronadelen, forklarer Truels Erikstad.

– mRNA er nemlig noe kroppen selv lager i alle celler og brukes til å lage alt kroppen trenger, så egentlig kan man si at vaksinen bare har «stjålet» kroppens egen produksjonsmetode og bruker denne teknologien før viruset rekker å gjøre det. Det er altså ingenting av viruset som blir laget, kun et lite fragment av pakken viruset er pakket inn i. Når dette er produsert blir dette transportert ut av cellen hvor kroppens immunsystem finner det og anser det som fremmed. Dermed vil kroppen lage antistoffer for dette proteinet. Når da selve covid-19-viruset kommer, vil kroppens immunsystem være forberedt på å forhindre eller begrense sykdom.

Har du fått korona, finnes det legeråd til hvordan du skal takle sykdommen.

Når kommer Covid-19-vaksinen?

Den nye teknologien er blant annet brukt av amerikanske Pfizer og tyske BioNTech, og det er disse selskapenes vaksine som nå kan bli godkjent i EU og Norge rundt årsskiftet. Folkehelseinstituttet mener det er gode muligheter for at vi kan få denne vaksinen til Norge om kort tid.

I utgangspunktet er det mennesker i risikogruppene som vil få vaksinen først. Dette gjelder beboere i sykehjem og omsorgsboliger, og deretter øvrige eldre samt mennesker med underliggende sykdommer. Deretter er det helsepersonell som blir prioritert.

Til sammen utgjør dette drøyt 500.000 mennesker i Norge, og det er usikkert hvor lang tid det vil gå for resten av befolkningen kan få vaksinen. Alle som tilbys vaksinen vil bli kontaktet av helsemyndighetene.

Det vil inntil videre ikke gis vaksine til barn under 18 år.

Vaksineskepsis

Enkelte er skeptiske til vaksinen som utvikles så raskt som i dette tilfellet, og mange har nok svineinfluensaen i 2009 nokså friskt i minne. I Norge var det rundt 45 prosent av befolkningen som fikk Pandemrix-vaksinen, og senere har det kommet fram at ca ett barn pr 15.000 vaksinerte utviklet narkolepsi i årene som fulgte. Man vet fortsatt ikke helt sikkert om det faktisk var vaksinen som førte til at disse barna utviklet narkolepsi. Også i land som nesten ikke vaksinerte, økte nemlig forekomsten av narkolepsi, noe som kan tyde på influensaen i seg selv også ga denne sykdommen for enkelte pasienter. Pandemrix-vaksinen var en såkalt modellvaksine som inneholdt deler av influensaviruset og dermed en helt annen vaksinetype enn den som nå lages med ny teknologi.

De nye vaksinene har hittil ikke vist noen alvorlige bivirkninger utover enkelte allergiske reaksjoner.

– Heldigvis er det kommet veldig gode tall på Pfizer/BioNTech-vaksinen som allerede gis i USA, Canada og Storbritannia. Norge har fortsatt såpass god kontroll på smitten at vi kan sitte og vente på flere resultater før vi starter vaksineringen. Jeg anbefaler alle som er skeptiske at de setter seg inn i hva legene og fagfolkene skriver og hva forskningen viser, og fokuserer mindre på anti-vaksine-konspirasjonsteorier som ikke har noen dokumentasjon, sier Truels Erikstad.

Er du blitt syk i ferien? Legene i Eyr er tilgjengelig fra morgen til kveld også på helligdagene.