Hudproblemer

Føflekker er små områder på huden som skiller seg ut fra formen og fargen på huden for øvrig. Så å si alle mennesker har føflekker. Noen fødes med føflekker, mens andre blir født uten, men begge vil kunne få flere føflekker i løpet av livet. Det er helt normalt å få nye føflekker på kroppen. Normalt når man en topp rundt 40 års alder, som er den perioden hvor man har flest føflekker på kroppen. Gjennomsnittlig har et voksent menneske cirka 20 føflekker på kroppen. Men tallet minsker etter at man passerer 40 års alder.

De siste årene har folk blitt klar over faren ved overdreven soling og betydningen av skikkelig beskyttelse. Samtidig er folk blitt mer engstelige for føflekkene som de selv har. Nedenfor er de såkalte ABCDE-kriteriene gjengitt. Disse brukes for å bedømme føflekker:

• Asymmetri. Føflekker med kreft er asymmetriske i motsetning til de fleste normale føflekker som er symmetriske, slik at den ene halvparten er som et speilbilde av den andre. Føflekker med mindre celleforandringer er også mer symmetriske enn ved kreft
• Border (grense). Føflekk-kreft har en typisk uregelmessig og uskarp avgrensning
• Colour (farge). Føflekker med celleforandringer eller kreft har fargesjatteringer fra rødbrunt til sort. Føflekk-kreft har ofte en speilende overflate
• Diameter. Føflekk-kreft måler vanligvis over 5-7 mm i diameter
• Endring (enlargement og eller evolution). Endring eller utvikling av asymmetri, størrelse eller farge bør vekke mistanke

Det er vanskelig å bedømme selv om en føflekk er normal eller ikke. En grei regel kan da være at dersom den er større enn fem millimeter og/eller har svarte partier, skal du kontakte lege. Man kan også få kreft i føflekker som er mindre enn fem millimeter. Ta derfor kontakt med legen dersom du har en føflekk som du føler deg usikker på.

Det er viktig å unngå solforbrenning og begrense soleksponeringen når solen står på det høyeste.

Barn bør ikke bli solbrente.

Beskyttende, naturlig pigmentering bør oppnås gradvis uten forbrenning.

Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Du må velge midler som beskytter både mot UVA og UVB. Selv med solkrem, må du sole deg med stor forsiktighet.

Tidlig diagnose er den viktigste faktoren for vellykket behandling. Alle oppfordres til å søke lege hvis de oppdager vekst i en brun eller svart flekk i huden, slik at den blir undersøkt nærmere. Hudforandringer som legen oppfatter som mistenkelige, bør fjernes.

Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tinea corporis betyr at det er sopp på kroppen ("tinea"- sopp, "corporis" - kropp). Det er en tilstand som vanligvis er karakterisert ved et lett kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. Soppinfeksjoner andre steder på kroppen blir også navngitt på samme måte:

• Fotsopp, tinea pedis: Denne soppinfeksjonen befinner seg i de fuktige områdene mellom tærne og noen ganger på selve foten
• Skrittsopp, tinea cruris. Denne soppinfeksjonen finnes på innsiden av lårene
• Hodebunnssopp, tinea capitis. Denne formen er vanligst hos barn og medfører røde, kløende flekker i hodebunnen der håret forsvinner

Ringorm på kroppen kan finnes på armene, bena, kroppen og ansiktet. Navnet ringorm henspiller på utslettets utseende og har ingenting med orm å gjøre. Ringorm er en ufarlig tilstand, og behandlingen består i lokalbehandling med soppdrepende krem.

Tilstanden er sjelden hos barn, men det er økende forekomst med alderen

Det typiske utslettet er ringformet. Det er kanten på ringen som er rød og betent, mens huden inne i sirkelen kan se normal ut. Ringkanten er litt hevet over huden omkring, er litt skjellende og ringen brer seg utover og blir videre med tiden. Utslettet klør. Det kan forekomme flere enn én ring, og de kan overlappe med hverandre. Du kan også ha ringorm uten å ha den typiske røde ringen.

Ringorm smitter bare ved direkte kontakt. Smittefaren opphører raskt ved behandling, og barn med ringorm kan gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

Lokalbehandling er tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Lamisil påsmøres en til to ganger daglig i to uker. Etter behandlingsslutt kan det ta ytterligere en til to uker før huden ser helt normal ut. Alternativt finnes en lang rekke andre soppmidler som kan brukes lokalt, f.eks. Canesten eller Fungoral. Disse midlene smøres på to til tre ganger daglig, vanlig behandlingstid er tre til fire uker, eller du fortsetter med dem til cirka to uker etter symptomfrihet.

Ved utbredt ringorm og påvist soppinfeksjon kan det kreve tablettbehandling. Slik behandling forutsetter kontakt med lege og resept.

Vær oppmerksom på at tablettbehandling kan gi bivirkninger. Det vanligste er ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Inntak av andre medisiner som syrenøytraliserende, kan redusere opptaket av anti-soppmidlene.

Vanligvis er soppinfeksjonen lokalisert mellom to tær (oftest mellom de to ytterste tærne), men den kan også spre seg til tåneglene, fotsålene og sidene på føttene.

Typiske symptomer og tegn på fotsopp er følgende:

• Kløe, stikking og brenning mellom tærne, særlig mellom de to ytterste
• Kløe, stikking og brenning i fotsålene
• Kløende blemmer
• Sprekkdannelser i huden og løs hud, særlig mellom tærne og i fotsålene
• Tørr hud i fotsålene og på sidene av føttene

Fotsopp er vanligst hos ungdommer og voksne, men tilstanden forekommer også hos barn. Den er spesielt vanlig hos idrettsutøvere, og kalles på engelsk "athlete's foot". Hyppig skifte av sokker, å sørge for å holde føttene tørre, og skifte mellom ulike sko, er tiltak som kan bidra til å forebygge fotsopp.

I de fleste tilfeller er det nok med lokalbehandling med en krem. Både Lamisil/Terbinafin og Canesten/Fungoral har god virkning. Soppmidler finnes både som krem, oppløsning, gel og pudder. Det er noe forskjeller i dosering og varighet av behandling, se pakningsvedlegget.

Oppløsning påføres som engangsbehandling på begge føttene selv om lesjonene kun er synlig på en fot. Behandlede områder bør ikke vaskes før 24 timer etter påføringen. Påføres kun en gang per fotsopp.

Akne er en betennelse i talgkjertler i huden, først og fremst lokalisert i ansiktet og på øvre del av overkroppen. Årsakene er sammensatt og består av økt talgutskillelse og talg som blokkerer hårkjertler. Talg som blokkerer utløpet fra hårsekker og talgkjertler kalles hudormer. I huden finnes også noen bakterier som sammen med blokkerte talgkjertler fører til betennelse, det vil si rødfarge og hevelse. Hele denne prosessen påvirkes også av hormoner, og medfødte egenskaper i huden spiller en rolle.

Vi kan inndele akne etter stigende alvorlighetsgrad:

• Overflatisk akne preget av hudormer (mild akne)
• Akne preget av røde og ømme kuler (moderat akne)
• Akne preget av større verkebyller som etterlater skjemmende arr (uttalt akne)

Nesten alle tenåringer opplever å ha kviser i kortere eller lengre perioder. Men noen er mye mer plaget enn andre. De mest alvorlige tilfellene ser vi som regel hos personer i alderen 16-19 år. Problemet forsvinner ofte i tjueårene.

Daglig vask med rent vann og en mild og hudvennlig såpe (pH ca. 6,5) kan være tilstrekkelig for den fete aknehuden.

Skal man fjerne hudormer, må det gjøres skånsomt. Dette er det mulig å få hjelp til av en kosmetolog eller hudpleier.

Naturlig sol og UVB-solarium kan dempe akne, men gir tendens til forverring i ettertid. Dessuten anbefales det verken solarium eller eksponering for sol med UV-indeks >2 uten solbeskyttelse som egenbehandling, pga. økt risiko for hudkreft.

Bruk av fete hudpleiemidler bør unngås, fordi de kan føre til at utførselsgangene for talg tettes.

Bruker du sminke, anbefales vannbaserte produkter, og huden bør rengjøres etter bruk av slike midler.