Fødselsdepresjon i koronaens tid
Familien har fått et nytt medlem og alle hjerter burde glede seg. Men for hver tiende mor og et ukjent antall fedre er denne perioden preget av tungsinn og mørke. Og koronapandemien med alle sine smitteverntiltak og sosiale begrensninger har gjort situasjonen enda verre for mange av disse.
I Norge er det hvert år rundt 6000 kvinner som rammes av fødselsdepresjon. I en tredel av disse tilfellene starter depresjonen allerede i svangerskapet.
– Fødselsdepresjon er ikke en egen diagnose, men faller inn under den generelle diagnosen depresjon. En depresjon kan komme litt ut av det blå, og det kan være mange ulike grunner til at man blir deprimert. Det kan være genetiske eller hormonelle årsaker, psykologiske faktorer eller miljøfaktorer, og alle de generelle risikofaktorene hoper seg litt opp i forbindelse med svangerskap og fødsel med hormonelle endringer, lite søvn og store livsendringer. Får man vonde opplevelser i forbindelse med fødselen kan også dette være utløsende for en depresjon, sier Ida Sofie Kløcker Barreth som er psykolog i Eyr.
Krevende med korona
Koronapandemien har gjort situasjonen ekstra krevende, og smittevernstiltak har vært varierende på tvers av sykehus og over tid. Mange gravide har ikke fått lov til å ha med sin partner på kontroller underveis i svangerskapet, og i mange tilfeller har det vært begrensninger på om partner kan være tilstede før, under og etter fødselen.
– Det som skulle være en trygg opplevelse på fødestuen med god kontakt med jordmor og med far til stede, kan oppleves utrygt når far må holde seg mye borte og jordmor er mer «fremmed» på grunn av alt smittevernutstyret. For noen har nok dette ført til en vanskeligere opplevelse av fødselen enn det de ville hatt under normale omstendigheter, sier Barreth.
I tillegg har pandemien skapt noen ekstra utfordringer i forbindelse med spebarnstiden.
– Besteforeldre og andre i storfamilien har måttet holde seg unna, og antall nærkontakter må holdes på et minimum. Dermed blir de nybakte foreldrene nokså alene i sin nye tilværelse og går glipp av mye hjelp og støtte de ellers kunne fått.
Også far kan rammes av fødselsdepresjon
Fødselsdepresjon kan oppstå også hos far, men det er uvisst hvor mange som rammes.
– Depresjon som faller sammen med akkurat svangerskap og fødsel er nemlig ikke så lett å se i statistikken når dette gjelder far. Vi ser imidlertid at den største risikofaktoren her er tidligere depresjoner hos far, samt om mor blir deprimert. Det kan være en stor påkjenning å ha en partner som lider av depresjon, sier Barreth.
Ved en alvorlig fødselsdepresjon er man redd for at samspillet mellom foreldre og barn blir redusert og at dette kan påvirke barnet negativt på sikt.
– Ved mild depresjon er man ikke like bekymret for dette, og vi hadde ikke vært en vellykket art hvis dette sto og falt på én forelder alene. Et barn trenger samspill med friske voksne, men om de får dette med mor, far eller andre nære relasjoner, er ikke like avgjørende. Et problem i denne koronatiden kan kanskje også være at det for enkelte fedre vil kunne oppleves som vanskeligere å få denne tilknytningen hvis de ikke en gang har fått være med på fødselen. Og i en normal situasjon kunne for eksempel også besteforeldre bidratt som ekstra voksenpersoner for barnet.
Fødselsdeprimert? Søk hjelp!
Hva kan man så gjøre hvis man har fått en fødselsdepresjon?
– De fleste som blir deprimerte får en mild type depresjon, og ofte går denne over av seg selv innen et halvt år. I mellomtiden er det hjelp å få til å lette symptomene. Samtaleterapi har god effekt, så å snakke med noen er absolutt å anbefale. Helsestasjonene har ofte gode ressurser for nybakte foreldre og bør kontaktes, og psykologene hos oss i Eyr er tilgjengelige på kort varsel hvis du trenger hjelp som du kanskje ikke har krav på i spesialisthelsetjenesten før du har fått det verre eller har måttet vente en stund. Av koronatiden har vi lært at videokonsultasjon med psykolog fungerer overraskende bra, sier Barreth.
Det er også viktig å anerkjenne at det å få barn kan være vanskelig og at nettopp denne tiden vi er inne i har gjort det ekstra utfordrende for mange.
– Fødselen ble kanskje helt annerledes enn man hadde sett for seg, og det kan oppleves som en sorg. Mange sitter igjen med minner fra en tid som ikke ble som de hadde tenkt. Det er lov til å være lei seg, men man må ikke tenke at alt er ødelagt. Ikke snakk negativt til deg selv, ikke tenkt at du er en dårlig forelder fordi du ikke får til alt det du hadde planlagt. Tenk heller at du har greid deg ganske bra på tross av en krevende situasjon, sier psykolog Ida Sofie Kløcker Barreth.