Føflekkreft - soleksponering, hudtype og arv kan øke risikoen

Sol Malm Hagen, Lege Sist oppdatert 11. april 2019

Vår og sommer betyr flere dager med kraftig sol som kan gi skader på huden din. Får huden mer sol enn den tåler vil det være større risiko for å utvikle føflekkreft. I følge kreftregisteret er Norge på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft. Antall tilfeller av føflekkreft her til lands har økt betraktelig etter 1950 (20 ganger mer nå), og man tror at solforbrenning er den viktigste grunnen til dette.

Om føflekker og føflekkreft

I huden finnes et stoff som kalles melanin. Melanin er et fargestoff som blant annet gir brunfarge i huden etter soling. Føflekker (nevi) er noe de aller fleste har, og er områder i huden hvor det er flere celler som produserer fargestoffet. Får du nye føflekker skyldes det en kombinasjon av medfødte egenskaper og soleksponering (ultrafiolett lys). Godartede føflekker er typisk små med symmetrisk form, ensartet farge og de endrer seg ikke. De kan være flate, men også fremhevet i huden. En godartet føflekk kan også av og til kunne klø.

Akkurat som i andre organer kan cellene i huden i noen sjeldne tilfeller utvikle, dele og spre seg unormalt og lite hensiktsmessig. Det er det som skjer når kreft oppstår. Føflekkreft (malignt melanom) er den alvorligste formen for hudkreft. Flest kvinner diagnostiseres, men dødeligheten er større blant menn. Både unge og gamle kan få føflekkreft. Risikoen for føflekkreft øker med antallet solforbrenninger i huden, og spesielt dersom du ble solbrent som barn.

5-10% av alle tilfeller av føflekkreft har en familiær disposisjon. Dersom det er opphopning i familien bør du være ekstra på vakt. Barn som blir født med store føflekker bør følges opp tettere. Dersom du har svært mange føflekker (over 50 stk. ) kan det være lurt å få regelmessig sjekk av de, spesielt viktig er dette for deg som er over 50 år. Har du lys hud bør du være ekstra obs på solforbrenning. De med svekket immunforsvar eller som har hatt føflekkreft tidligere har økt risiko for å få føflekkreft.

Hva kan du gjøre selv?

For å beskytte din og ditt barns hud er det lurt å følge med på UV-indeks, som yr.no sin UV-varsel. UV står for ultrafiolett, og UV-indeksen uttrykker intensiteten av solens ultrafiolette strålinger. Jo høyere indeks, jo større risiko for solbrenthet. Har du veldig lys hud kan selv lav UV-indeks gi solbrenthet. Husk at solen reflekteres i snøen og på sjøen, og gir en ekstra effekt.

Unngå å bli solbrent ved å følge disse tipsene:

  • Bruk vannfast solkrem og helst solfaktor 30 eller mer
  • Bruk mye solkrem når du smører deg, og påfør ny solkrem flere ganger om dagen.
  • Unngå å sitte i solen når den er som sterkest, mellom klokken 12 og 15.
  • Bruk solhatt, solbriller og klær som dekker huden din.
  • Ikke bruk solarium, heller ikke før du skal til sydlige strøk. Den totale UV-dosen økes av å ta solarium før du reiser. Strålevernets anbefalinger om solariumsbruk.

Beskytt barna dine ekstra godt! Som sagt så er barn som blir solbrent mer utsatt for å utvikle føflekkreft som voksen, dette ansvaret er ditt som forelder. Barn under 1 år bør ikke være i direkte sol. I tillegg til solkrem bør du også beskytte barna med klær, i dag får du kjøpt klær med UV-beskyttelse i.

Regelmessig sjekk av huden

Jo tidligere føflekkreft oppdages, jo bedre er prognosene. Det er derfor lurt å sjekke huden regelmessig og systematisk. Sjekk også fotsålen, negler, øyne og hodebunn. Når man ser etter suspekte føflekker kan man bruke ABCDE - huskeregelen, som står for:

  • A for Asymmetri. Normale føflekker er symmetriske, føflekker med kreft er asymmetriske.
  • B for Boarder (grense). Ujevne kanter eller uregelmessig avgrensning.
  • C for Colour. Føflekker med kreft har fargesjatteringer og er ujevn.
  • D for Diameter. Store føflekker som er over 6 millimeter bør man være ekstra oppmerksom på.
  • E for Evolution (endring). Følg med på om føflekken endrer seg, og da opp mot de andre punktene over.

Er du usikker på en føflekk er det lurt å få en lege til å se på det. Legen kan også være usikker og vil derfor ønske å fjerne den. Fjerner man en godartet føflekk vil man fjerne den og undersøke den på samme måten som om det var en mistenkelig føflekk.

Når det gjelder føflekkreft i slimhinner i nese og bihuler, kan det gi neseblødning, tett nese, dobbeltsyn og smerte i ansiktet. I munnslimhinnen kan det gi sår og pigmenterte flekker. I øyet kan det gi synsforandringer og trykkfølelse. Gå til legen dersom du tror dette kan gjelde deg.

Vi i Eyr kan hjelpe deg med å vurdere dine føflekker. Potensielt en bekymring mindre.

Prognose og behandling

Dersom man får føflekkreft og den oppdages tidlig, i tillegg til å være under 1 mm tykk nedover i hudlaget, lever 95% etter 5 år. Altså, dødeligheten er lav med en svært god overlevelsesrate. Hvis tykkelsen derimot har rukket å bli over 4 mm, og det har tilkommet sårdannelse, er overlevelsen redusert til at 50% lever etter 5 år. Derfor er det svært viktig å oppdage de farlige føflekkene tidlig.

Behandling av mistenkelige føflekker og føflekkreft utføres oftest av hudleger og plastikkirurger.

Vi er Eyr kan gi deg gode medisinske råd dersom du har spørsmål om føflekkreft eller andre typer av hudkreft. Mye kan løses over video, og vi kan henvise deg videre til hudlege dersom legen mener dette er riktig. Last ned Eyr og bestill legetime